Han er en av de mest innflytelsesrike personene i den europeiske TV-sektoren. Ivar Køhn har i årevis vært hoveddramatiker for norsk offentlig fjernsyn NRK, hvis originalverk er et av de mest suksessrike i Europa. I tillegg er Ivar en kreatør, produsent, han var også en anerkjent manusforfatter i årevis og i dag veileder han den yngre generasjonen. Hundrevis, om ikke tusenvis, av TV-motiver har gått gjennom hendene hans, hvorav mange er gjort til serier og miniserier som også er velkjente i den tsjekkiske verden.

Noen gamle så vel som helt nye ble presentert på den nylige Serial Killer-festivalen i Brno: husk bare seriene Dvojče, Exit, Magnus, Lilyhammer, Severané, Valkyrie Station eller Šťastná to zeméra.

Køhn var en av gjestene på Brno-festivalen. Han ankom den moraviske metropolen med mellomlanding i Praha, hvor han som medlem av ledelsen for norsk offentlig fjernsyn deltok på et møte med medlemmer av EBU, European Broadcasting Union, som samler 116 selskaper fra 56 land – I i tillegg til tyske ZDF eller britiske BBC, er også tsjekkisk radio og tsjekkisk fjernsyn medlemmer av forbundet. «Etter lang tid kom den ut i Praha, noe som passet meg,» kommenterer Ivar Køhn om besøket til Prahas Panorama Hotel på Pankráci.

«Hvis det er én ting europeiske TV-kanaler må gjøre i dag, så er det å lære å samarbeide og hjelpe hverandre. Diskuter sammen, rådfør deg om opprettelsen og utviklingen av nye formater. Dette er den eneste måten å oppnå noe ekstraordinært i dagens verden av akselerert produksjon og visning av serier,» sier han, og vet godt hvordan suksess smaker på den internasjonale scenen.

På Serial Killer-festivalen i Brno, som fokuserer på pan-europeisk TV-produksjon, hadde original norsk serieproduksjon en ekstraordinær tilstedeværelse i år. Køhn kom hit som en av hovedgjestene og foredragsholderne for både profesjonelt og lekfolk. Og det var mye å si og mye å se på. Årsakene til norsk TV-produksjons internasjonale suksess det siste tiåret ble demonstrert både av visningene og av Køhns personlige visjon i diskusjonene som fulgte.

Norske (og skandinaviske) produksjoner har hatt pan-europeisk popularitet i årevis, og dette gjelder ikke bare den kjente sjangeren «nordiske mørke detektivhistorier». La oss tross alt minne om den verdensomspennende populariteten til den dypt politiske danske serien Borgen, som nå sendes på nytt to ganger i uken av tsjekkisk fjernsyn under tittelen Vláda (den originale tittelen refererer til kallenavnet Christiansborg Palace, der parlamentet og regjeringen sitter. ). København). Det trettidelte eposet, delt inn i tre tidelte serier, sporer karrieren til den fiktive danske statsministeren og daværende opposisjonspolitikeren Birgitte Nyborg. Hun er omgitt av en sky av politiske følgesvenner og motstandere, rådgivere, bildespesialister og journalister på den andre siden av barrikaden, og historien hennes har med rette gitt gjenklang rundt om i verden og har gitt skaperne en rekke priser. Den dansk-svenske detektivserien Most/Bron, også kjent i vårt land, ble også pepret med dem.

«For å overleve må regional TV-produksjon være i stand til å tilpasse seg. Til seernes aktuelle behov og interesser, til aktuelle temaer. Det kan da oppstå virkelig ekstraordinære prosjekter, som jeg beskriver som global-lokale. Et lite lokalt emne som kommer fra «A European region kan lett tiltrekke seg oppmerksomhet fra hele verden hvis den er godt behandlet og presentert», forklarer Ivar Køhn. Tross alt ble han den første europeiske medprodusenten av den nå globale plattformen Netflix, noe som resulterte i et banebrytende samarbeid mellom Netflix og NRK TV om serien Lilyhammer.

«Det var ganske morsomt da jeg først hørte ordet Netflix for mange år siden, jeg ante ikke hva det var. For meg var det et selskap som solgte dukker i Amerika. Lilyhammer var deres første europeiske samproduksjon, de gjorde et førstelinjeoppkjøp på den tiden. Siden den gang har vi jobbet med Netflix, men ikke for enhver pris, understreker Køhn.

Fremfor internasjonale nettplattformer foretrekker han selv samarbeid med andre europeiske offentlige TV-kanaler – kanskje paradoksalt nok for noen. «Vi tror på det unike og det skal vi opprettholde. Dette gjelder vår tradisjon med norske dramaserier av høy kvalitet, samt høykvalitetsverk fra for eksempel den sentraleuropeiske regionen eller fra Tyskland. Det er godt å ha ressursene som Netflix gjør for eksempel mye mulig for tiden, men det er enda viktigere å opprettholde vår egen identitet, kvalitetsmanus og kvalitetsteam som skiller oss fra andre, legger den erfarne produsenten og dramatikeren til.

Ifølge ham oppfører publikum seg annerledes enn før. Måten vi ser på TV-serier på har endret seg dramatisk de siste årene. «Seerne sender, ingen bryr seg om sendeplanen. I Skandinavia er 70 % av publikum allerede abonnert på strømmeplattformer som Netflix, HBO Go og andre. Det endrer virkelig publikumsatferd, og skapere må ta hensyn til det, forklarer han.

«Sjangeren vår, dramaserien, er et fenomen med strømmeplattformer. Men til enhver tid har seeren tusen forskjellige titler til rådighet. Og de kan velge. Hvis de velger deg, må du imponere dem fra starten av . Aller første episode, den aller første scenen Og fremfor alt må du absolutt opprettholde kvaliteten, fordi seeren din ser episode etter episode, kanskje hele natten. Hvis du begynner å kjede ham, vil han slå deg av og aldri komme tilbake til deg Han har et annet gigantisk tilbud på fingertuppene. Stream har gjort masseproduksjon til et ekstremt konkurransedyktig miljø, ekstremt stimulerende for skapere. Ivar Køhn viser til budsjettene til hundrevis av millioner av dollar i storskala produksjoner, spesielt amerikanske, som Game of Thrones, men også til forholdet mellom stjernene Sedmilhářky . De har til og med skuespillerinner som så langt har unngått serieproduksjon, fra Nicole Kidman til Meryl Streep.

– Vi har ikke spilleautomater lenger, vi har ikke noe program. Det er klart at noen, spesielt eldre generasjoner, ser serier på TV, dette gjelder også i Norge, men de blir stadig færre i antall, forklarer Køhn. når samtalen vår vender tilbake til hjemlandet hans. I sitt nåværende arbeid bruker han svært lokale temaer: Den siste suksessen til NRK er serien 22. juli, som skildrer tragedien på Utøya. På den skjebnesvangre datoen i 2011 myrdet den fanatiske ekstremisten Anders Breivik 77 mennesker der. «Det er viktig for nordmenn å fortelle historier om oss, om nordmenn. Når jeg diskuterer nye ideer med unge skapere, sier jeg til dem: bli lokale. Vær lokale. Selv om det er et vondt tema, må det behandles.»

Og hva med tsjekkisk TV-produksjon? Ivar Køhn innrømmer at han foreløpig ikke vet så mye om dagens situasjon. «Men jeg har en av mine favoritter Tre nøtter til Askepott. Det er virkelig et must hver jul,» ler den kjente norske produsenten. Václav Vorlíčeks film fra 1973 er ​​ekstremt populær ikke bare i nabolandet Tyskland, som co-produserte eventyret med Libuša Šafránková, men også i iskalde Norge.

«Kanskje det er fordi det er satt om vinteren, eller fordi det har en så frigjort, moderne heltinne. Jeg vet ikke. Men i Norge elsker vi det alle og vi klarer oss ikke uten Three Nuts til jul. Det er så populært der at en nyinnspilling på norsk til og med vurderes, sier Ivar Køhn, og legger til at selv den yngre generasjonen nordmenn er vant til å se det tsjekkiske eventyret på tsjekkisk.

«Vi hører dialoger på tsjekkisk. Hovedheltinnen er rett og slett Askepott, som navn, selv om det norske uttrykket for denne heltinnen er annerledes,» legger Ivar smilende til med detaljer til den populære julefilmen. «De tsjekkiske dialogene er understreket av en norsk forteller som med ensformig stemme beskriver det som skjer i eventyret. Dette kan virke rart for folk som reiser gjennom landet, innrømmer jeg. Men det er slik vi kjenner det, det er slik vi liker det. og det er slik vi er vant til Askepott Prøv å ikke gi tre nøtter en jul i Norge Det ville vært det ekte skandinaviske dramaet!