Da den tsjekkoslovakiske presidenten Edvard Beneš holdt en tale (sendt til protektoratet) på et møte i det tsjekkoslovakiske statsrådet i London 25. november 1941, ble følgende ord hørt i den talen:

«Disse nazistiske grusomhetene, disse vanvittige terrorhenrettelsene, disse torturene av Gestapo og metodene til den prøyssiske regjeringen – med all den hjelpen som er gitt dem av den lille gruppen av våre samarbeidspartnere i de såkalte tsjekkiske avisene – dette er en overraskende veltalende og vakker, returnert til vårt heroiske folk, hele nasjonen og hele motstandsbevegelsen vår. Som jeg sa, det er en front blant oss, hovedfronten, og også der renner blodet fritt. Men det er blodet som nytt fritt liv for nasjonen og staten er født.»

Henrettelser på Heydrichs ordre: ofrene måtte gå til sandkassen eller galgen

Beneš snakket om bølgen av terror som ble introdusert i protektoratet av den nye midlertidige Reich Protector Reinhard Heydrich umiddelbart etter tiltredelse. Ordene om tsjekkiske samarbeidspartnere, som Beneš brukte uttrykket: våre samarbeidspartnere for, var imidlertid også uunngåelige. Ja, allerede på den tiden var navnet Quisling symbolet på en forræder og okkupantenes samarbeidspartner. Vidkun Quisling, hvis fulle navn er Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling, er ansvarlig for dette arrangementet. En norsk offiser og fascistisk politiker som (i likhet med sin tsjekkiske ideologiske følgesvenn Emanuel Moravec) havnet i Hitlers Tyskland.

Quisling som Moravia

Quislings karriere før krigen lignet Moravcovas på mange måter. I 1911 begynte han en vellykket karriere i hæren, fra 1918 til 1921 tjenestegjorde han som militærattaché i Sovjet-Russland og Finland. Emanuel Moravec bodde også i Russland på den tiden, opprinnelig en soldat i den østerrikske hæren, som først hoppet av til serbisk side i 1915 og senere ble medlem av de tsjekkoslovakiske legionene i Russland.

Begge menn kanaliserte også sine ambisjoner inn i politikken etter krigens slutt. Quisling begynte å jobbe som diplomat for Folkeforbundet og tjenestegjorde som diplomat i Moskva fra 1927 til 1929 og som norsk forsvarsminister fra 1931 til 1933.

En modig legionær og et symbol på samarbeid. Ambisjon førte til at Emanuel Moravec ble ødelagt

Selv om Moravec forble en karriereoffiser, ble han samtidig venn med den første tsjekkoslovakiske presidenten, Tomáš Garrigue Masaryk, og skrev på hans foranledning det omfattende militærpolitiske verket Defense of the State, utgitt i 1934, der han diskuterte forsvaret av Tsjekkoslovakia fra et bredere internasjonalt perspektiv.

Etter 1933, da Adolf Hitler kom til makten i Tyskland, viste Qusling og Moravec et annet fellestrekk: en beundring for autoritære regimer, der begge så en vei ut av den økonomiske krisen som raste i første halvdel av 1930-årene i Europa. .

Karel Laznovski. Heydrich sendte også en blomst til ofrene for smørbrød-henrettelsen

Quisling så seg selv i Hitlers nasjonalistiske parti NSDAP, som den tyske lederen steg til stillingen som tysk kansler, og grunnla sin motpart i Norge, det antidemokratiske nasjonalistpartiet Nasjonal Samling (Nasjonal enhet), som fikk nesten 50 000 stemmer ved valget i 1936. valg. Han aksepterte meninger om den germanske rasens overlegenhet og slavenes tilbakestående. Han skrev også teorier om jødenes rolle under den russiske revolusjonen. I likhet med Hitler baserte han sin ideologi på germansk mystikk, særlig nordisk mytologi, hvis beskrivelse han tilpasset for å skape en parallell for sin tid.

Selv om Moravec med rette så Nazi-Tyskland som hovedfaren for eksistensen av et uavhengig og fritt Tsjekkoslovakia på den tiden, delte han med Quisling et ellers positivt syn på fascistiske og udemokratiske regimer; hans modell var spesielt lederen av det fascistiske Italia, Benito Mussolini.

Etter okkupasjonen

Både når det gjelder Quisling og når det gjelder moraverne, tyskerne etter okkupasjonen av landet deres (invasjonen av Norge fant sted i midten av april 1940, ca. ett år og en måned etter okkupasjonen av Tsjekkoslovakia, kapitulerte Norge etter to måneders kamp 10. juni 1940, red.anm.), leste de karakteren til de to mennene godt og bestemte seg for å bruke ambisjonene sine til sin fordel.

Begge ble tilbudt et besøk til Tyskland i 1939: Moravec foretok en nøye planlagt turne med flere utvalgte tsjekkiske journalister, mens Quisling benyttet seg av en invitasjon fra de øverste nazilederne, inkludert Hitler, til et personlig møte i Berlin i 1939. sommeren 1939.

Luftbåren glemt. Silver Bs menn overlevde, men ble ikke takket for motet

Begge mennene begynte deretter å forsvare tysk politikk med overbevisning, selv om motivasjonen deres var noe forskjellige. For Moravec, i tillegg til hans ambisjon og bitterhet over hendelsene før München og Pomnich, spilte trolig lettelsen over at tyskerne ikke hadde arrestert ham, slik han i utgangspunktet fryktet, en stor rolle. Quisling på sin side håpet fra starten at Hitler skulle være hans løfter til makten: Fra utbruddet av andre verdenskrig begynte han å fremme det politiske synet om at Norge skulle bli et tysk protektorat, og da aprils invasjon gjennomførte han et statskupp. «état med sikte på å ta makten i Norge med egne hender, i håp om Hitlers støtte.

Han feilberegnet litt: Hitler regnet med at riktyskere skulle innta de høyeste posisjonene i de okkuperte landene, og slik var det også i Norge, hvor Josef Terboven ble ny rikskansler. Han svarte direkte til den tyske lederen og Quisling hadde ikke noe annet valg enn å underkaste seg.

Hvem forrådte Anne Frank? Det skulle være gitt av en jødisk tjenestemann, men det er andre kandidater

På den annen side kunne og deltok han og hans nasjonale enhetsparti aktivt i ødeleggelsen av alle egenskaper ved en demokratisk stat – selv før han ble utnevnt til norsk statsminister var det innført antijødiske lover i Norge, den frie presse var forbudt, og i september 1940 forbød Terboven alle partier i Norge unntatt Nasjonal enhet, og dermed avsluttet det norske parlamentet, og samme skjebne ventet det norske uavhengige rettsvesenet. Quisling kunne også begynne å bygge egne militære enheter.

marionett statsminister

I 1941 arbeidet Quisling med en ny grunnlov og utarbeidet en ny regjering. Tyskerne presenterte det som et marionettregime 1. februar 1942, og utnevnte Quisling til statsminister, en stilling han forble i til slutten av andre verdenskrig.

Selv Frankrike har ikke sluppet unna hevn. Nazistene spilte poker med døden

«Quislings posisjon beskrives som noe mellom statsoverhode og statsminister. Faktisk vil han være en marionett som utøver, under begrenset autoritet, kreftene til en underordnet. Det passer tyskerne å styre Norge gjennom en marionett, selv om det ikke lurer noen: nordmennene, omverdenen, ikke en gang tyskerne selv», skrev en britisk avis ironisk som svar på utnevnelsen av Quisling. Vergen.

«Det er latterlig å anta at verden kan late som om Norge er gitt en nasjonal regjering, eller forvente at nøytrale land behandler den regjeringen med noen som helst respekt. At Quisling blir statsminister i Norge vil bare tjene som bevis overalt på at nazistene er desperate etter seier over det norske folk. Fra Beijing til Norge vet verden at han er en marionett. Quisling truer allerede sine landsmenn. «Det norske folk», sa han, «trenger en seriøs lærer» som kjenner dem perfekt og som kan lære dem den nasjonale «disiplinen». Quisling kan slutte fred med Nazi-Tyskland, hvis bajonetter støtter ham, men ikke med Norge selv», skrev avisen i lederartikkelen samme dag.

Kvinnene som overlevde dødsmarsjen. Det unike vitnesbyrdet får blodet til å fryse i venene

The Guardian tok ikke feil. Da Tyskland overga seg 8. mai 1945, overga Quisling seg til politiet neste morgen. Kanskje han håpet å vise nåd, men han ble arrestert og deretter anklaget for forræderi. Under rettssaken ble han nektet innsyn i sine personlige dokumenter og kunne derfor ikke bruke dem i sitt forsvar.

Dommen ble avsagt 10. september. Quisling ble dømt på alle punkter og dømt til døden. Anken hans ble avvist 13. oktober 1945 av Høyesterett. 24. oktober 1945, klokken halv fire om morgenen, ble Vidkun Quisling skutt for landssvik.