Nordmenn er kjent for sin forkjærlighet for bærekraftig utvikling, spesielt på energiområdet. Opptil 96,1 % av elektrisiteten som forbrukes av husholdninger kommer fra fornybare kilder, det vil si fra driften av 82 store vannkraftverk. Alternativ transport fascinerer bokstavelig talt lokale sjåfører, men den finnes også på fly, på ferger som seiler mellom fjordene, og lokale bygninger blir også bærekraftige.

Den nordiske nasjonen ønsker imidlertid å gå enda lenger, og derfor har den norske regjeringen besluttet å støtte et prosjekt kalt Longship til en verdi av 16,8 milliarder kroner. Dens oppgave vil være å fange opp karbondioksidutslipp fra luften, som deretter lagres trygt.

Generelt er det en av måtene å kvitte luften for forurensninger på, men også et verktøy som Norge ønsker å oppfylle forpliktelsene fastsatt i Paris-klimaavtalen. I tillegg, når de gjør det, tenker de ikke bare på seg selv, men også på andre land som har til hensikt å begynne å fange karbon.

«Utviklingen av lagringsanlegget er et viktig skritt, siden det vil gi et trygt lagringsalternativ til en rekke andre land som også ønsker å fange CO.₂«, erklærte hun for byrået Reuters Erna Solberg, statsminister. Imidlertid er det svært få lignende prosjekter rundt om i verden, hovedsakelig på grunn av deres høye kostnader. Det er også derfor Norge har besluttet å støtte Longship-prosjektet økonomisk med to tredjedeler – det koster totalt 25,1 milliarder kroner, eller nesten 62 milliarder kroner.

Foreløpig fokuserer prosjektet på å implementere karbondioksidfangstteknologier ved en sementfabrikk sør i landet, drevet av det tyske selskapet Heidelberg Cement. Det andre anlegget der teknologien skal utplasseres er et avfallsforbrenningsanlegg nær Oslo, drevet av det finske energiselskapet Fortum. Hun sier at prosjektet i hennes tilfelle kan bidra til å rense luften for mengden karbondioksid produsert av opptil 60 000 biler.

Den totale kapasiteten til fangede utslipp er estimert til 400 tusen tonn CO₂. Dette materialet vil deretter bli flytende og fraktet med skip til en maritim base på vestkysten av Norge. Derfra pumpes den allerede ved hjelp av rørledninger til reservoarer som er lagret under overflaten av Nordsjøen, som noen oljegiganter som Shell, Equinor eller Total er avhengige av. Reservoarene forventes å kunne lagre opptil 5 millioner tonn CO når prosjektet er i full drift₂ årlig.

Norge investerer imidlertid ikke i et så dyrt prosjekt bare for følelsen av renere luft, som også er navnet på hele prosjektet. Drakkar er navnet som ble brukt for å betegne et skip der vikingene var i stand til å erobre nesten hele datidens kjente verden, og til og med den ukjente.

Karbonfangst og -lagring forventes å bli det neste vendepunktet i norsk historie. Dette kan åpne for ny rikdom, det vil si til en økonomisk modell. Dette innebærer å bruke utslippsfangstteknologi under produksjon av hydrogen, som dermed blir et absolutt utslippsfritt og derfor virkelig rent drivstoff.

For eksempel eksperimenterer bilprodusenten Nikola eller flyprodusenten Airbus med hydrogen som drivstoff for en ren fremtid. Norge har jobbet med et utslippsfangst-, transport- og lagringssystem i 35 år, og nå skal det harde arbeidet og de investerte ressursene begynne å gi resultater.