Norge har potensial til å være pioner innen utvikling av bærekraftig og grønn kunstig intelligens (AI), bruke sitt rykte for miljøvern. Professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole, med erfaring ved University of Cambridge, snakker om at denne innsatsen haster.

Globale AI-ledere anerkjenner miljøbelastningen forbundet med høyt energiforbruk i industrien og er fokusert på å skape energieffektive løsninger for datasentre, slik som de som er designet av selskaper som Exowatt. Selv om AI lover økt produktivitet og innovasjon, gir det også betydelige miljøpåvirkninger.

Datasentre, avgjørende for skyløsninger og AI-applikasjoner som ChatGPT, bruker store mengder vann for å kjøle ned servere – nesten halvparten av Englands årlige vannforbruk. Deres strømbehov er like imponerende og kan sammenlignes med det totale energiforbruket i land som USA, Nederland og Sverige. I Norge forventes Googles datasenterprosjekt å forbruke fem prosent av landets strøm.

Den kontinuerlige støyen som genereres av driften av serverne er en annen bekymring, som er lavere enn 100 dB-nivåene som finnes i vindparker, men fortsatt med risiko for hørselsskader over 85 dB. I tillegg genererer rask serveromsetning en betydelig mengde e-avfall, som inneholder farlige kjemikalier og utgjør en trussel mot miljøet.

En multifaktoriell tilnærming er nødvendig for å møte disse utfordringene. Det er viktig å utvikle forskning på AI-modeller, algoritmer og energieffektive kjølesystemer med lavere innvirkning på vann og energi. Fokus på sirkulær økonomi i teknologisektoren, maksimering av gjenbruk, reparasjon og resirkulering av elektroniske komponenter, må prioriteres. Fremskritt innen materialer som er mindre skadelige og lettere å resirkulere vil ytterligere støtte bærekraftsarbeidet.

Hvordan AI og generativ AI leder det teknologiske spranget Kan Norge bidra ved å sørge for at dette skjer bærekraftig. Ved å mestre disse miljøutfordringene blir Norge en foretrukket partner for teknologibedrifter og en global leder innen grønn AI. Fremtiden krever utvikling av AI som fokuserer på å skape og utvikle teknologier som støtter bærekraftig drift av datasentre rundt om i verden.

Norges ambisjon om å bli ledende innen bærekraftig utvikling av AI er et tema av global betydning som gjenspeiler bredere mål om å redusere miljøfotavtrykket til teknologisk fremgang. Her er andre fakta, spørsmål og problemer knyttet til emnet, samt fordeler og ulemper ved å forfølge bærekraftig AI:

Sentrale spørsmål og svar:
– Hvorfor er AI-bærekraft viktig? AI-teknologier blir mer og mer utbredt og gir enorme økonomiske og samfunnsmessige fordeler. Deres miljøpåvirkning, spesielt gjennom energiforbruk og elektronisk avfall, utgjør betydelige langsiktige utfordringer. AI-bærekraft tar sikte på å høste fordelene av AI og samtidig minimere dets økologiske fotavtrykk.

– Hva gjør Norge til en god kandidat til å lede bærekraftig AI? Norge har rikelig med fornybare energiressurser, spesielt vannkraft, noe som gjør det til et attraktivt sted for grønne datasentre. Landet har også en langsiktig forpliktelse til miljø- og bærekraftspørsmål, som er i tråd med visjonen om bærekraftig AI.

Hovedutfordringer og kontroverser:
– Tekniske hindringer: Å utvikle energieffektive AI-algoritmer og bærekraftig infrastruktur krever å overvinne betydelige tekniske utfordringer. Fremgang på disse områdene er ikke garantert og krever fortsatt forskning og innovasjon.

– Kompromiss: Bærekraftige løsninger kan i utgangspunktet være dyrere eller mindre effektive enn tradisjonelle metoder. Bedrifter kan befinne seg i konflikt mellom bærekraft og ytelse eller kostnader, noe som kan bremse innføringen.

Fordeler med bærekraftig AI-utvikling i Norge:
– Norges tilnærming til fornybar energi kan redusere karbonavtrykket til AI-operasjoner betydelig.
– En ledende posisjon innen bærekraftig AI kan posisjonere Norge som et senter for investering og innovasjon innen grønne teknologier, og skape økonomiske muligheter.

Ulemper:
– Høy startinvestering i grønne teknologier kan være en barriere for enkelte selskaper.
– Det kan være motstand fra etablerte bransjer og interessenter som er fornøyd med status quo.

For å fremme global dialog og samarbeid kan interesserte parter besøke følgende relaterte nettsteder:
– EU-kommisjonen – for politikk og reguleringer knyttet til bærekraftig utvikling på det teknologiske feltet.
– Det internasjonale energibyrået (IEA) – for statistikk over energiforbruk i teknologibransjen.

Det er viktig å opprettholde fokus på bærekraft når man tar i bruk AI-fremskritt for å sikre at teknologiske fremskritt ikke går på bekostning av miljøet. Norge ønsker å vise verden hvordan man oppnår denne balansen gjennom nøye planlegging og ansvarlig utvikling.

Kilden til artikkelen kommer fra bloggen lokale-komercyjne.pl