Oslo – Norge som fanger Anders Behring Breivikkrenket artikkel 3 i den europeiske konvensjonen for beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter.

Dette er konklusjonen til retten der massemorderen fra Oslo og øya Utoya saksøkte staten.

«Forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn», forklarte dommer Helen Andenaes Sekulicová, ifølge Reuters. Ifølge henne gjelder dette også terrorister og mordere.

«Denne dommen blir vanskelig å fordøye for Norge og verden», skrev en kommentator for avisen Aftenposten, Harald Stanghelle, en kjent journalist i Norge, etter at dommen ble forkynt.

Også Norges toppolitikere reagerer.

– Jeg forstår at folk kan reagere negativt på denne avgjørelsen, sa justisminister Anders Anundsen.

– Dette er et spørsmål om en rettsavgjørelse, ikke et politisk spørsmål, sa statsminister Erna Solberg.

Ulovlig isolasjon

Den nevnte artikkel 3 sier at «ingen skal tortureres eller utsettes for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff». Og det er nettopp det som skjedde, ifølge Breivik, da han holdes isolert fra andre fanger.

Tidligere var det isolasjonen Breivik beskrev som verst. «Jeg er innelåst 23 timer i døgnet,» sa han i retten i midten av mars.

De avgjørende faktorene for dommen var ifølge dommeren varigheten av oppholdet på glattcelle, manglende begrunnelse for disse avgjørelsene, men også begrensning av adgangen til å anke og få erstatning, bemerker server Dagbladet .no .

Breiviks advokat Øystein Storrvik sa ifølge nettstedet Aftenposten at hans klient med bakgrunn i dagens kjennelse ikke lenger skal isoleres på glattcelle i fengselet.

Dommen betyr imidlertid ikke at Breivik blir løslatt tidlig.

Den overlevendes reaksjon

Kort tid etter at dommen ble forkynt, kommenterte en av de overlevende, Bjørn Ihler, dommen. I dag er det en ung mann på 24 som slapp unna Breiviks herjing på øya Utoya.

«Det faktum at domstolen dømte til fordel for Breivik er et tegn på at vi har et fungerende rettssystem som respekterer menneskerettighetene selv under ekstreme forhold,» skrev han på Twitter.

«Det betyr også at vi må ta denne avgjørelsen på alvor og vurdere hvordan vi behandler fanger, mishandlingen de kan møte og hvordan vi forhindrer det.»

«Det Breivik gjorde er umenneskelig, så vi må behandle ham med menneskelighet,» la han til.

«Vårt beste våpen i kampen mot ekstremisme er menneskehetens rettsavgjørelse i Breivik-saken viser at vi anerkjenner at ekstremister også er mennesker», tvitrer Bjørn Ihler.

En drapsklage

Men mannen som drepte totalt 77 mennesker klaget ikke bare over å ha blitt holdt på isolasjon siden juli 2011. Han protesterte også mot at fengselsadministrasjonen hadde nektet ham retten til å sende brev til det amerikanske ariske brorskapet eller til fengslet russisk ny- nazister.

Og at brev fra sympatisører ikke vil nå ham.

Han likte heller ikke de «utallige søkene» eller de hyppige håndjernene. Glass skiller ham fra besøkende. Det eneste unntaket var moren hans, som døde i 2013.

Breiviks påstand om at han ble nektet retten til privatliv ble imidlertid ikke anerkjent av retten.

Utgiftene dekkes av staten

Breivik slipper å betale sine saksomkostninger på NOK 331 000 (omregnet til CZK 968 000), staten vil trekke fra hans «lommebok».

I slutten av juli 2011 detonerte denne 37 år gamle kristne fundamentalisten en bombe i regjeringsdistriktet i Oslo og drepte åtte mennesker.

Kort tid etter skjøt han og drepte 69 medlemmer av en sosialdemokratisk ungdomssommerleir på den nærliggende øya Utoya.

Retten dømte ham til 21 års fengsel for terrorisme. I Norge gir ikke loven høyere straff.