Vitnesbyrd på øya Utoya blir flere. De som trakk hundrevis av tenåringer opp fra vannet sa også ut.
Utoya (Norge) – Det var den verste massakren gjennom tidene forårsaket av en gal skytter. Minst 85 mennesker er drept på den norske øya Utoya etter massemorderen Anders Behring Breiviks herjing fredag.
Men resultatene kunne vært mye verre. Hvis det ikke var for tilstedeværelsen av sinnet til fastlandsbeboerne som risikerte livet for å hjelpe andre.
Historiene deres er like: de hørte om drapene på øya, uten å tenke så mye over det, gikk de om bord i båtene og satte seil til Death Island.
Samtidig traff skuddene dem, i kanten av Tyrifjorden, 600 meter unna.
De fisket deretter dusinvis av livredde tenåringer som kjempet for livet, opp av vannet.
Modige turister ble plutselig helter. Akkurat som de reddede barna, selv forbipasserende mellom liv og død, kan ingen slette traumet de opplevde fra minnet.
De fleste av dem som ble reddet hadde bare badedrakter eller undertøy. | Foto: Reuters
Ansikter som ikke er glemt
«Han husker ansiktene til alle de unge menneskene han måtte forlate der,» sa Wenche Loeviková til Reuters. Hun snakket om mannen sin Otto.
Otto Loevik reddet 40, kanskje 50 tenåringer utenfor kysten av Utoya Island. Han kjørte båt for dem, tok dem i land til Utvika-leiren, kastet redningsvester til de som ikke fikk plass i båten. Han kom tilbake til øya flere ganger, selv om Breivik skjøt mot ham.
Han så lik flyte blant de levende barna, minnes kona.
«Han sa til meg: Jeg måtte bestemme hvem jeg skulle ta med på skipet og hvem jeg skulle forlate,» forteller Wenche om Ottos verste opplevelse. Selv nektet han å snakke om det sent fredag ettermiddag.
Wenche Loeviková tok seg sammen med flere titalls andre mennesker av dem som slapp unna den gale skytteren og klarte å komme seg i sikkerhet takket være smuglerne ved Utvika-leiren.
«Det var kanskje 200 til 300 barn,» sa han. «De fleste av dem ble redde da de så oss. De visste ikke om de kunne stole på oss.»
Da skuddene ble avfyrt
Tyskeren Marcel Gleffe tilbrakte også ferien på Utvika-leiren. Etter fem på ettermiddagen satt han og kona og tok kaffe ved campingbordet. De snakket om bomben som hadde eksplodert for en tid siden i regjeringsdistriktet i Oslo.
Utoya er bare rundt 500 meter lang. Det var ingen flukt. | Foto: Reuters
Plutselig hørte de et skudd. Først den ene, så den andre. «Så var det en hel salve,» sa Marcels mor Heidrun til Spiegel Online. Svart røyk steg mot himmelen.
Kaien hvor skipene lå fortøyd lå ca 200 meter unna dem. En mann dro en sytten år gammel jente, kun kledd i undertøy, opp av vannet.
«Hun skrek «Hjelp! Hjelp!» så «skyt!» og at vi skulle ringe politiet, sa den tyske turisten. «Vi så hoder overalt i vannet.
«Ikke kom nærmere!»
Sønnen hans ventet ikke på noe. Han hentet nøklene til båten han nettopp hadde leid for uken og startet motoren.
Tenåringene som passerte dem på vei til øya ropte til ham: «Ikke kom nærmere, ikke kom nærmere!» Marcel tok frem kikkerten og så. Da så han ham: Breivik satt på bredden, på en stein, med våpenet hevet.
Marcel Gleffe tok rundt tjue tenåringer opp av vannet. Noen ganger var det ikke lett i det hele tatt. Mange redde barn var fortsatt i leiren og ropte: «Ikke kom nær oss! eller «Vil du drepe oss?»
Først senere fikk turistene på Utvika vite at den uniformerte drapsmannen inviterte folk på øya til å komme til ham, at han var kommet for å redde dem.
Han vinket til dem, men de svarte ikke. De var døde
Mirakuløst nok slapp til og med Kasper Ilaug det morderiske hodeløse monsteret. Historien om en norsk IT-arbeider som ferierer på den nærliggende øya Storoya ble først publisert av CNN.
Døde etter et angrep av en gal våpenmann på kysten av den norske øya Utoya. | Foto: Reuters
Da Kasper fikk en telefon fra en venn som ba ham ta en båt og dra raskt til Utoya Island, trodde han det var en dårlig spøk. Han så en nøkkeletappe i Tour de France på TV som han virkelig ikke ville gå glipp av.
Han tok raskt på seg en lysegul jakke, rød hjelm og gummistøvler, tok mobiltelefonen og iPaden, og 15 minutter senere la han til kai i Utaya for første gang. Først i ettertid skjønte han at han i et så særegent antrekk var et ideelt mål for Breivik.
Tenåringer i badedrakter huket seg bak en stein og vinket til ham fra den steinete kysten. De skalv over alt, men de hoppet raskt opp i den seks meter lange båten som var fortøyd.
Kasper Ilaug så da en annen gruppe. «Jeg prøvde å vinke til dem, men de svarte meg ikke. Jeg trodde de var i sjokk,» sa han, sitert av Daily Mail.
Først senere fikk han vite at de unge mennene han ønsket å redde var døde.
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
