Det er 71 milliarder tonn påvist fosfatbergart i verden – slik vil det være i 2021 hun beskrev USGS US Geological Survey. Men verdien av den norske forekomsten er anslått til minst 70 milliarder tonn.

Samtidig er fosfatbergart et grunnleggende element som brukes i produksjonen av fosfor til industrigjødsel – uten dem ville ikke vår sivilisasjon vært i stand til å skaffe nok mat til mennesker. De klart største forekomstene av fosfatbergart i verden – rundt 50 milliarder tonn – ligger i Vest-Sahara-regionen i Marokko. Andre anslås å være i Kina (3,2 milliarder tonn), Egypt (2,8 milliarder tonn) og Algerie (2,2 milliarder tonn).

Det europeiske funnet er derfor essensielt med tanke på dens størrelse. «Når du finner noe så stort i Europa nå, som er større enn noen annen ressurs vi kjenner til, er det betydelig,» sa Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining, som står bak funnet, i EUractiv.

mat og energi

Rundt 90 % av fosfatene som utvinnes over hele verden brukes i landbruket til å produsere fosfor til gjødsel – en teknologi som fyller 100 år i år, og det er ingen erstatning ennå. Sammen med elektrisitet er det en av hovedpilarene som tillater eksistensen av en moderne industriell sivilisasjon som er i stand til å produsere nok mat.

Men fosfor brukes også i produksjonen av solcellepaneler og litium-jern-fosfat (LFP) batterier for elbiler, samt halvledere og databrikker – om enn i små mengder.

Alle disse produktene har blitt identifisert av EU-kommisjonen som «strategisk viktige» for å opprettholde Europas posisjon som et globalt kraftsenter innen produksjon av nøkkelteknologier som er avgjørende for overgangen til en grønnere livsstil.

Mengden fosfor som kreves for batteriproduksjon er for tiden minimal og forventes å representere bare rundt 5 % av den globale etterspørselen innen 2050, som indikerer en artikkel publisert i fjor i det vitenskapelige tidsskriftet Nature. Men store produserende nasjoner som Kina og USA «kunne søke å beskytte sine innenlandske forsyninger ved å begrense eksporten, slik tilfellet var med Kinas eksporttoll i 2008,» fortsetter artikkelen. Fremtidige forsyningsforstyrrelser er derfor «sannsynligvis geopolitiske og økonomiske av natur, i god tid før globale forsyninger er oppbrukt», legger studien til.

Kjente reserver av høyverdig fosfatbergart blir sakte oppbrukt og holdes av fire eller fem store leverandører utenfor Europa, ifølge industrikoalisjonen Critical Raw Materials Alliance. I tillegg er fosforraffinering en karbonintensiv prosess, noe som betyr at det meste av industrien for tiden er konsentrert i Kina, Vietnam og Kasakhstan. Tidligere ble det fortsatt produsert i Nederland, men de stoppet der på grunn av forurensning.

Takket være sine vannkraftressurser har Norge nok strøm til å produsere fosfor på en mye mer miljøvennlig måte enn sine asiatiske konkurrenter. I tillegg har den allerede karbonfangst- og lagringsteknologi.

Fra oppdagelse til nåtid

plassering oppdaget av Norge Mining allerede i 2018, da hun brukte informasjon fra Norges geologiske undersøkelse. På den tiden estimerte geologer fortsatt at forekomsten nådde en dybde på rundt 300 meter – men påfølgende år med forskning endret dette første anslaget betraktelig. I juni i år beskrev forskere allerede at den faktisk strekker seg til en dybde på 4500 meter under overflaten.

Foreløpig tillater ikke teknologier så dyp boring, så anslaget på 70 milliarder tonn refererer bare til den første tredjedelen av «fosfatfjellet», det vil si mulighetene for drift opp til 1500 meter.

Foruten fosfater inneholder denne norske forekomsten også vanadium og titan, som EU klassifiserer som kritiske råvarer og som brukes i romfarts- og forsvarsindustrien.

Fra leting til gruvedrift

Nå er det meste av det vitenskapelige arbeidet gjort – og det er tid for advokatene. De prøver å få lisens fra Norge Mining til å utvinne der. Dette må innvilges av den norske regjeringen som ifølge opplysninger anser prosjektet som viktig og ønsker å gi alle tillatelser så raskt som mulig.

Den har også allerede annonsert at den ikke trenger noen ekstra finansiering – den har allerede flere europeiske, amerikanske og japanske investorer, inkludert «to store flyprodusenter», som er interessert i å skaffe titan. I Europa går det imidlertid i gjennomsnitt 10 til 15 år mellom forskning og godkjenning.