Det er 71 milliarder tonn påvist bergfosfat i verden – dette vil være tilfelle i 2021 hun beskrev USGS United States Geological Survey. Men verdien av den norske forekomsten er anslått til minst 70 milliarder tonn.

Samtidig er fosfatbergart et grunnstoff som brukes i produksjon av fosfor til industrigjødsel. Uten den ville ikke vår sivilisasjon være i stand til å gi nok mat til innbyggerne. De klart største forekomstene av naturlig fosfat i verden – rundt 50 milliarder tonn – finnes i Vest-Sahara-regionen i Marokko. Andre anslås å være i Kina (3,2 milliarder tonn), Egypt (2,8 milliarder tonn) og Algerie (2,2 milliarder tonn).

Den europeiske oppdagelsen er derfor viktig gitt dens omfang. «Når du oppdager noe så stort i Europa i dag, som er større enn alle de andre ressursene vi kjenner til, er det betydelig,» Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining, som er opphavet til funnet.

Mat og energi

Rundt 90 prosent av verdens utvunnede fosfater brukes i landbruket til å produsere fosfor til gjødsel – en teknologi som feirer hundreårsjubileum i år og som ennå ikke er erstattet. Sammen med elektrisitet er det en av hovedpilarene som muliggjør eksistensen av en moderne industriell sivilisasjon som er i stand til å produsere nok mat.

Men fosfor brukes også i produksjonen av solcellepaneler og litium-jern-fosfat (LFP) batterier til elbiler, samt halvledere og databrikker – om enn i små mengder.

Alle disse produktene har blitt identifisert av EU-kommisjonen som «av strategisk betydning» for å opprettholde Europas posisjon som en global makt i produksjonen av nøkkelteknologier som er avgjørende for overgangen til en grønnere livsstil.

Mengden fosfor som trengs for batteriproduksjon er for tiden liten og forventes å utgjøre bare rundt 5 % av den globale etterspørselen innen 2050. sier en artikkel publisert i fjor i det vitenskapelige tidsskriftet Nature. Men store produserende land som Kina og USA «kunne forsøke å beskytte sine innenlandske forsyninger ved å begrense eksporten, slik tilfellet var med eksporttoll pålagt av Kina i 2008,» fortsetter Nature-artikkelen. Fremtidige forsyningsforstyrrelser er derfor «sannsynligvis geopolitiske og økonomiske av natur, i god tid før globale forsyninger er oppbrukt», legger studien til.

Kjente reserver av høykvalitets bergfosfat tømmes sakte og holdes av fire eller fem store leverandører utenfor Europa, ifølge industrikoalisjonen Critical Raw Materials Alliance. I tillegg er fosforraffinering en karbonintensiv prosess, noe som betyr at det meste av industrien for tiden er konsentrert i Kina, Vietnam og Kasakhstan. Tidligere ble den fortsatt produsert i Nederland, men stoppet der på grunn av forurensning.

Takket være sine vannkraftressurser har Norge nok elektrisitet til å produsere fosfor på en mye mer miljøvennlig måte enn sine asiatiske konkurrenter – og har allerede karbonfangst- og lagringsteknologi.

Fra oppdagelse til i dag

plassering oppdaget av Norge Mining allerede i 2018, da hun brukte informasjon fra Norges geologiske undersøkelse. På den tiden estimerte geologer fortsatt forekomsten til å være rundt 300 meter dyp, men påfølgende års forskning har endret dette første anslaget betydelig. I juni i fjor beskrev forskere allerede at den faktisk strekker seg til en dybde på 4500 meter under overflaten.

Foreløpig tillater ikke teknologier boring så dypt, og det er grunnen til at anslaget på 70 milliarder tonn kun gjelder den første tredjedelen av «fosfatfjellet», dvs. utnyttelsesmulighetene for gruvedrift på opptil 1500 meter.

I tillegg til fosfater inneholder denne norske forekomsten også vanadium og titan, som EU klassifiserer som kritiske råvarer og som brukes i romfarts- og forsvarsindustrien.

Fra leting til gruvedrift

Det meste av det vitenskapelige arbeidet er nå fullført – og det er på tide å gå videre til advokatene. De prøver å få Norge Mining gruvetillatelse der. Dette skal gis av den norske regjeringen som ifølge rapporter anser prosjektet som viktig og ønsker å gi alle tillatelser så raskt som mulig.

Det har også allerede annonsert at det ikke trenger noen ekstra finansiering: det har allerede flere investorer fra Europa, USA og Japan, inkludert «to store flyprodusenter», som er interessert i å skaffe titan. I Europa tar det imidlertid i gjennomsnitt 10 til 15 år fra forskning til godkjenning.