I tillegg til klokkeringing er det også planlagt en gudstjeneste torsdag i landsbyen Hole, som Utøya faller til, samt en minnestund på selve øya.

For å minnes hvert av ofrene for Breiviks «regime» vil klokkene ringe 77 ganger på Oslo Rådhus klokken sju.

Hovedarrangementet finner sted fra klokken 20.00 i Spektrumsalen i Oslo. Åpningstalen holdes av kong Harald V, blant andre foredragsholdere vil være Norges statsminister Erna Solberg og Sveriges statsminister Stefan Löfven.

Han kom til Norge allerede onsdag, da han sammen med Arbeiderpartiets formann Jonas Gahr Stør hedret minnet om ofrene på Utøya.

Angrepet som sjokkerte hele verden ble planlagt av Anders Breivik 22. juli 2011. Han detonerte først bomben i en bil parkert foran regjeringskontoret og Justisdepartementet i regjeringsdistriktet «Oslo. Eksplosjonen drepte åtte mennesker og såret 11.

Etterpå reiste Breivik til øya Utøya ved Tyrifjorden, omtrent 35 kilometer nordvest for Oslo. På den tiden fant den årlige leiren til ungdomsorganisasjonen til det regjerende sosialdemokratiske Arbeiderpartiet sted der, hvor rundt 600 ungdommer, de fleste i alderen 14 til 25 år, deltok.

Forkledd som politimann og utstyrt med en Glock 34-pistol og en Ruger Mini-14 selvlastende maskingevær med fragmenteringskuler, tok han seg inn på leirområdet under påskudd av å sørge for sikkerhet etter Oslo-angrepene. Etter at flere mennesker samlet seg på oppfordringen hans, begynte han å skyte mot dem.

Totalt 69 mennesker døde, noen av dem ble skutt først i bena for å hindre dem i å løpe og deretter i hodet, ifølge senere rettsvitneforklaring.

Noen mennesker druknet i innsjøen mens de prøvde å rømme, et av ofrene ga etter for skadene på sykehus.

Breivik, som hevder å være en høyreradikal, tilsto angrepene. Samme dag publiserte han på Internett sin dagbok der han i detalj beskrev forberedelsene til attentatet, samt et 1500 sider langt manifest der han skrev om kampen mot multikulturalisme og innsatsen for å frigjøre innvandrere fra Europa. .

Leiren til ungdomsfraksjonen i det da regjerende Arbeiderpartiet ble bevisst valgt av Breivik fordi partiet ifølge ham ikke klarte å håndtere sin rolle i tidligere regjeringer og skuffet det norske folk.

En påfølgende politietterforskning bekreftet at Breivik selv planla angrepene. Det var takket være dem at han også dro til Praha i 2010 for å prøve å få tak i skytevåpen og ammunisjon, med tanke på den tsjekkiske metropolen «en av de farligste byene i Europa».

Det endte imidlertid med at han hentet våpnene direkte fra Norge, samt materialene som trengs for å lage bomben, som han kjøpte gjennom sin egen landbruksvirksomhet.

Breivik fortalte også om angrepene i rettssalen. «Jeg bestemte meg for å gå inn i bygningen og drepe så mange mennesker som mulig,» sa han. – Noen var helt frosne, klarte ikke å rømme. De frøs helt på plass. Det er noe de ikke viser på TV, det var veldig rart, sa Breivik kaldt.

28. august 2012 ble han dømt til 21 års fengsel, med mulighet for å forlenge det til livstid, for drap og terrorisme.

Han sa selv at han følte seg uskyldig fordi han ville blitt tvunget til å handle på grunn av regjeringens pro-innvandringspolitikk. Han anket imidlertid ikke dommen fordi den ifølge ham vil legitimere en domstol som han ikke anerkjenner og som står på det flerkulturelle flertallets side.

Eksperter undersøkte også Breiviks psykiske helse i detalj og det ble utarbeidet flere medisinske rapporter. Ifølge to av dem lider Breivik av schizofreni, men andre eksperter har benektet dette og sagt at han var ansvarlig for sine handlinger.

Et av bevisene som motbeviste galskapen hans var det faktum at han var i stand til å tenke gjennom og planlegge angrepsplanen sin i detalj. Eksperter konkluderte videre med at Breivik led av en personlighetsforstyrrelse og viste narsissistiske og antisosiale trekk.

I fengselet har Breivik gjentatte ganger klaget over forholdene han er holdt under og brudd på menneskerettighetene hans. Han skulle til og med fortelle retten at det ville være mer humant å skyte ham i stedet for å behandle ham slik de hadde blitt behandlet. Domstolene opprettholdt til slutt klagene hans om at han hadde blitt holdt på isolasjon og ydmyket av fengselsvakter.

I juni 2017 endret Breivik lovlig navn til Fjotolf Hansen. Han dukket sist opp i medias søkelys i september 2020, da han ba om prøveløslatelse og kunngjorde at han hadde til hensikt å saksøke staten igjen på grunn av fengselsforholdene.

Breiviks handlinger påvirket også andre kriminelle. Australske Brenton Tarrant, som skjøt og drepte 49 mennesker i mars 2019 ved moskeene Al Noor og Linwood i den sentrale New Zealand byen Christchurch, sa at han var inspirert av Breivik og ønsket å hevne ofrene for angrep fra muslimske radikaler. .

Angrepet på David Ali Sonboly, som skjøt ni personer og deretter seg selv i München 22. juli 2016, femårsdagen for Norge-massakren, var mest sannsynlig knyttet til Breivik. Dens ofre var utelukkende mennesker av migrerende opprinnelse.

Temaet for Breivik-drapene, som representerer det verste angrepet utført av en person med skytevåpen, ble også dekket av den norske filmen Utøya 22. juli, presentert på Berlinalen i februar 2018. Filmen vakte stor interesse i Tyskland, men også kontroversielt i Norge.

Byggingen av minnesmerket på kysten ut mot øya Utøya fortsetter også å inspirere dem. Minnesmerket vil bestå av 77 bronsesøyler, som gradvis vil bli opplyst av solens stråler 22. juli fra klokken 15.25 til 18.33, det vil si under Breiviks «regjeringstid» fra Oslo-eksplosjonen til ved arrestasjonen på øya. av Utoya.

Minnesmerket skulle stå ferdig torsdag, tiårsdagen for angrepene, men forblir uferdig på grunn av motstand fra lokale innbyggere, endringer i planer og juridiske inngrep.