Kommunikasjonstilsynet utreder muligheten for å bygge unike flytende tunneler som forbinder motsatte bredder av Norges største fjorder. Takket være tunnelene vil veiforbindelsen mellom Sør- og Nord-Norge bli betydelig fremskyndet.
En flytende tunnel? Ved første øyekast en science fiction-idé. Faktisk er all nødvendig teknologi allerede tilgjengelig.
foto: Statens vegvesen
Skal vi reise fra Kristiansand, en by i Sør-Norge, til Trondheim, som ligger 1090 km nordover, vil det ta oss 21 timer å kjøre. Biler dekker avstanden mellom de to byene med en gjennomsnittshastighet på 48 km/t.
Den lange reisetiden skyldes behovet for å bruke fergen over de syv store fjordene. Totalt er vestkysten av Norge omkranset av 1190 fjorder.
Nordmenn har lenge studert muligheten for å få betydelig fart på den ubehagelig lange reisen mellom nord og sør i landet. En av veiene som vurderes er bygging av gigantiske flytende tunneler som forbinder de syv nevnte fjordene.
Ifølge Statens vegvesens studie vil byggingen av de syv flytende tunnelene koste 25 milliarder dollar. Tunnelene vil tillate uavbrutt transport over fjordene og halvere reisen mellom de nevnte byene. Dersom den norske regjeringen godkjenner bygging, vil tunnelene stå ferdig i 2035.
https://www.youtube.com/watch?v=tUVbTKYIk9U
Norge har betydelig erfaring med tunnelbygging. I dette skandinaviske landet er det 1150 tunneler, hvorav 35 er under vann.
I hver tunnel finner vi to rør, hver for transport i motsatt retning. Den lengste tunnelen som forbinder Sognefjorden blir måler 1200 m i lengde og er mellom 20 m og 30 m under vannflaten. Selve Sognefjorden er 205 km lang og når 1308 m dyp, noe som gjør den til den dypeste norske fjorden.
Gjennomsnittlig bredde på fjorden er 4500 m. De bratte fjellveggene blir stedvis til og med mer enn 1700 m høye. Det er nettopp på grunn av den store fjorddybden at byggingen av en klassisk undersjøisk tunnel ikke er praktisk.
De flytende tunnelrørene skal etter planene henges opp fra gigantiske pongtonger og forankres til berggrunnen for stabilitet. Statens vegvesen vurderer også å bygge en flytebro, eller en kombinasjon av flytebru og tunnel.
På grunn av den store dybden er det ikke mulig å bygge klassiske broer, og det er også nødvendig å ta hensyn til at store skip ofte seiler i fjorder. Et av forslagene legger likevel opp til bygging av en gigantisk hengebro som ifølge forslagene er tre ganger så lang som den ikoniske røde Golden Gate-broen i San Francisco.
Rørene vil ligge mellom 20 og 30 m under vannoverflaten.
Men Statens vegvesen foretrekker bygging av flytende tunneler fordi broene vil forstyrre det majestetiske panoramaet over fjordene.
Byggingen av flytende tunneler bør ikke være så komplisert som det ser ut ved første øyekast. «Den norske ideen bruker alle slags mellomteknologiske virkemidler som allerede er prøvd tidligere,» » mener Henry Petroski, en brokonstruksjonsekspert ved Duke University.
De norske rørene skal lages av betongblokker som vanligvis brukes i tunnelbygging. Tilstrekkelig store pongtonger er allerede brukt i konstruksjonen av flytebroer, og fortøyningsteknikken kan tas fra offshore oljeplattformer.
Imidlertid gjenstår det fortsatt et visst antall problemer å løse, spesielt fra et sikkerhetssynspunkt. Spørsmålet er for eksempel hvordan tunnelen vil oppføre seg i dårlig vær, store bølger og sterk vind, eller hvordan betongkonstruksjonen vil bli påvirket av vibrasjoner fra biler i bevegelse. Selvfølgelig må tunnelene vedlikeholdes, noe som vil kreve for eksempel inspeksjon av ytre skrog med robotubåter osv.
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
