Å tilfredsstille etterspørselen til et velstående norsk samfunn innebærer logisk sett høy etterspørsel etter ressurser. Den sirkulære økonomiens andel av den samlede ytelsen til norsk økonomi når imidlertid bare 2,4 %. Samtidig har norsk økonomi, ifølge anslag fra det offentlige Innovasjon Norge, et reelt potensial til å tyvedoble dagens sirkularitetsnivå. De aller fleste produksjonslinjer i Norge forblir imidlertid lineære, det vil si etter et mønster skaffe – gjøre – bruk – kaste. Gjennomsnittsnordmannen produserer mer avfall enn gjennomsnittlig EU-innbygger; Nordmenn ligger også etter det europeiske gjennomsnittet når det gjelder andel avfall og resirkulert emballasje. I tillegg er den lokale økonomien sterkt avhengig av utvinning av fossile ressurser. Alt dette i en tid hvor europeisk klimapolitikk blir stadig mer ambisiøs og en rekke europeiske land (inkludert for eksempel nabolandet Sverige, som nordmenn oftest sammenlignes med) har kommet litt større frem i utarbeidelsen av et bærekraftig rundskriv. økonomi. I denne dynamiske sammenhengen publiserte derfor den norske regjeringen i år den første nasjonale strategien for utvikling av sirkulær økonomi (sammendrag på engelsk her).

Dokumentet mangler ikke ambisjoner og uttømmendehet (mer enn 160 sider). Han snakker blant annet om hvordan Norge skal bli ledende i å utvikle en grønn og sirkulær økonomi som bruker naturressursene mer effektivt. Med denne ambisjonen har Norge til hensikt å jobbe tett med EU og implementere klimalovgivningen. Norge ønsker også å dra full nytte av sin deltakelse i de europeiske programmene Horizon Europe og Eurostars, som har som mål å støtte forskning, utvikling og innovasjon. Den norske nasjonale strategien spesifiserer videre flere sektorer som har størst potensial til å bli mer «sirkulære» og dermed mer bærekraftige. Disse inkluderer: 1) bygg og anlegg, 2) prosessindustri, 3) jordbruk, skogbruk og fiske, 4) avfallshåndtering, 5) emballasjeindustri. En rekke norske bransjeforeninger eller store bedrifter vurderer for tiden hvordan de selv kan bidra til innsatsen mot en mer bærekraftig økonomi og utvikler ulike strategier og veikart for dette formålet. Mange autonome enheter (kommuner, regioner) inkluderer også tiltak for å støtte den sirkulære økonomien i sine utviklingsplaner. Kravet om samfunnsdekkende «sirkularisering» av økonomien, spesielt innenfor de ovennevnte områdene, vil vokse dynamisk i Norge de neste årene. Denne trenden vil bringe en rekke interessante muligheter for innovative utenlandske investorer, forskere og utviklere. Hvordan kan slike muligheter se ut? Noen eksempler er oppsummert nedenfor (dette er ikke en uttømmende liste).

• Teknologisk utvikling og digitalisering i prosessen med gjenvinning av materialer og råvarer.
• Leveranser av byggematerialer med lengst mulig levetid, eller slike som kan brukes gjentatte ganger.
• IT og digitalisering – for eksempel utvikling av databaser som tillater digital sporing av produkter og materialer med høyt gjenbrukspotensial («digitale pass» av produkter).
• Teknologiske løsninger for å effektivisere avfallssortering.
• Utvikling av digitale økonomiske modeller for bruk av sekundære råvarer.
• Leveranser av økologiske bygg og rekonstruksjoner.
• Tilveiebringelse av teknologier for elektrifisering av transport.
• Design og bygging av lageranlegg for sekundære råvarer og materialer i påvente av gjenbruk.
• Teknologiske løsninger for utvikling av en sirkulær produktkjede innen batteriproduksjon.
• Resirkulering og gjenvinning av sekundære råvarer fra industriell virksomhet.

Tsjekkiske enheter som kan tilby norske partnere sin erfaring og kunnskap om ovennevnte samarbeidsmuligheter har mulighet til å benytte seg av flere faste muligheter til å etablere kontakter. Påviste eksempler inkluderer den årlige Oslo Innovation Week og Norsk sirkulær økonomikonferanse. Begge har allerede sitt rykte, og matchmaking-arrangementer er en integrert del av det. Ytterligere informasjon kan gis på CzechTrade utenriksrepresentasjon i Stockholm (som også dekker Norges territorium) eller ved den kommersielle og økonomiske avdelingen ved den tsjekkiske ambassaden i Oslo.

Forfatter: Ondřej Fiala, viseambassadør, Tsjekkias ambassade i Oslo