Norge er en sentral produsent og eksportør av olje og naturgass i Vest-Europa. Gruvedrift i Arktis er fortsatt minimal. Dette området anslås å inneholde opptil 65 prosent av Norges uoppdagede oljereserver. Illustrasjonsbilde.

Den norske regjeringens beslutning om å utstede konsesjoner for oljeproduksjon i Barentshavet er ikke grunnlovsstridig. Det bestemte Oslo domstol, som i går avviste naturvernernes klage på at vedtaket kom i konflikt med folks rett til et sunt miljø. Oljeindustri- og energidepartementets vedtak fra våren 2016 ble bestridt av Greenpeace og to andre miljøorganisasjoner.

I mai 2016 ga departementet 13 selskaper konsesjon til å utvinne olje i den norske delen av Arktis. I tillegg til det norske statsselskapet Statoil og de amerikanske gruvekonsernene Chevron og ConocoPhillips, har for eksempel også det russiske selskapet Lukoil fått tillatelse til å utvinne i Arktis.

«Påstanden fra miljøorganisasjoner om at planen (tildeling av gruvelisenser) bryter med artikkel 112 i grunnloven har blitt avvist,» sa domstolen. «Staten, ved Oljeindustri- og energidepartementet, frifinnes for anklagene mot den», heter det i avgjørelsen.

Retten påla saksøkerne å betale saksomkostninger på NOK 580 000 (CZK 1,5 millioner).

For første gang forsvarte miljøorganisasjoner Grunnloven, som garanterer alle rett til et sunt miljø, når de kranglet i retten. De hevdet at fullmakten var et brudd på Paris-klimaavtalen, signert av Norge.

Norge er en sentral produsent og eksportør av olje og naturgass i Vest-Europa. Gruvedrift i Arktis er fortsatt minimal. Dette området anslås å inneholde opptil 65 prosent av Norges uoppdagede oljereserver. Regionen kan gradvis erstatte forekomster i Nord- og Norskehavet, som allerede er i ferd med å tømmes, meldte Reuters.

Juridiske representanter for den norske regjeringen understreket at miljøvernerne kun ønsket å rette oppmerksomheten mot seg selv med denne prosessen, og at mange mennesker ville miste jobben dersom domstolen dømte miljøvernernes favør.

«Miljøparagrafen i Grunnloven vår ble opprettholdt for første gang i en reell rettssak, men det faktum at domstolen ikke anerkjente Norges bidrag til ødeleggelsen av jordens klima er en stor skuffelse. Til tross for «Dagens fiasko tror jeg folk vil stiller oftere spørsmål ved de dårlige avgjørelsene til myndighetene deres og krever dem korrigert oftere, sier Truls Gulowsen, direktør i Greenpeace Norge, om domstolens avgjørelse.

annonse