Leopard 2A7NO skulle slå K2NO Black Panther, bestillingen ville bli plassert i slutten av 2022 eller tidlig neste, med de nye tankene som erstattet de gamle nederlandske kjøretøyene om noen år. Den forventningen ble allerede overgått da det dukket opp rapporter om at K2NO faktisk presterte bra i vintertesting. En polsk ordre for K2 og K2PL fulgte, noe som betyr at K2NO-ordren ikke ville gjøre Norge til den eneste operatøren av den eksotiske tanken i NATO. Tyskland ble dessuten lite hjulpet av vrien ved hjelp av Ukraina, som eroderte posisjonen som en solid leverandør av stridsvogner til vestlige land. Da de betydelige politiske og praktiske (bygget infrastruktur) fordelene til Leoparden ble stilt spørsmål ved, virket det plutselig som om vi var vitne til en virkelig kamp med likeverdige rivaler. Det var ikke nødvendigvis at K2NO var enormt overlegen 2A7NO, men i motsetning til 2A7NO, som utviklet et kaldkrigskonsept og la tilleggskapasiteter til den basen (med betydelige begrensninger), hadde K2NO fordel av å bli designet for senere og hadde derfor tid til å lære andre løsninger. Dette gir igjen betydelige fordeler for fremtidig vekstpotensial samt vektbesparelser som er svært viktige i et snødekt fjellland som Republikken Korea … vel Norge.

Foto: K2NO med Trophy-systemet (helt til høyre) med et par baseversjoner av K2-tanken | Hyundai Rotem

Og så, i slutten av november, en hard kontakt med virkeligheten. Sjefen for den norske hæren, general Eirik Kristoffersen, anbefalte den norske regjeringen å kansellere kjøpet av stridsvogner og bevilge de frigjorte midlene til å finansiere helikoptre og langtrekkende våpen til hæren (sansynligvis betyr PTŘS). Dette ble offentlig kjent ganske raskt og en medieskyting fulgte. Sjefen for operasjonskommandoen, generalløytnant Yngve Odlo, har offentlig uttalt at det ikke er noe alternativ til stridsvogner og man ønsker ordren utført. Han får støtte av sjefen for Norges eneste brigade, Brigade Nord, brigadegeneral Pål Eirik Berglund, som uttalte seg til Aftenposten og sa at «uten nye stridsvogner vil vi gå glipp av en vesentlig del av den nødvendige kampevnen. «Mens hærsjef generalmajor Lars S. Lervik angivelig er motstander av Kristoffersens forslag, men forblir offentlig lojal (i det minste til det punktet at han nekter å kommentere og sier at han gir sin mening til generalen, som da kan fortelle regjeringen hva han vil ha), sa sjefen for panserbataljonen (Panserbateljonen), oberstløytnant Lars Jansen, som han hørte om alt dette for første gang etter at det ble publisert i Kort sagt, det var en ganske bra medieskyting og faktisk et irritasjonsmoment, da skittentøyet ble vasket offentlig.

Det skal nevnes at Norge ikke vil kjempe alene. Dette er ikke nytt, men det nye er at Norge fra dag én ikke vil kjempe alene, men heller sammen med finske og svenske soldater. Det betyr at styrkenivåene kan forventes å være mer eller mindre like på begge sider av grensen – dersom Norge stiller med den tunge brigaden som NATO har bedt om. Å kansellere tankkjøpet og i det vesentlige avslutte den norske tankstyrken ville bety en trussel mot Norges omdømme med sine allierte. Konseptet med storstilt investering i kjøp av nye stridsvogner er ikke et innfall fra Forsvarsdepartementet, men er basert på årelange studier og anbefalinger. Grunnlaget for denne prosessen er stortingsmeldingen Landmaktsutredningen 2017-2018 om landstyrkenes fremtid og i det siste Fagmilitærtrådet av 2019, laget av daværende sjef for forsvaret. Han skisserte anbefalinger for Forsvarets fremtid og skrev eksplisitt at kjøp av nye stridsvogner ses på som avgjørende uavhengig av ambisjonsnivå og finansiering politikerne er enige om. Mens den nye utgaven av Fagmilitært råd er under utarbeidelse, er det uklart hvilke endringer som vil påvirke tanksiden til det punktet at ny informasjon plutselig dukker opp.

Kilde: Korporalfrisk