Lørdag våknet Norge – og kanskje hele Skandinavia – til en helt annen verden. Den norske hovedstaden forberedte seg på en pridemarsj for å avslutte Oslo Pride-festivalen. Dette året var også spesielt fordi det markerte femtiårsjubileet for avkriminaliseringen av homofili i Norge. Imidlertid fant feiringen til slutt ikke sted offisielt. I løpet av natten fra fredag ​​til lørdag skjøt en angriper to kunder og skadet tjue andre på London Pub homobar. Som svar bestemte arrangørene å avlyse marsjen av sikkerhetsmessige årsaker. Helgen, ment å være en feiring av kjærlighet og frihet, ble til en av de mørkeste dagene i Norge. Men deltakerne i marsjen ville likevel vise at homofobi ikke må gi seg, og det gjennom Oslo sentrum minst en uformell parade fant sted.

Hatefull retorikk

Politiet pågrep gjerningsmannen i nærheten av åstedet. Motivet er foreløpig ikke kjent. Ettersom London Pub er et velkjent møtested for homofile, blir homofobi og hatkriminalitet trukket frem som et motiv.

Helgen, ment å være en feiring av kjærlighet og frihet, ble til en av de mørkeste dagene i Norge.

Samtidig gjenspeiles ofte feiringer av kjærlighet og stolthet i politikernes ytringer, og ikke bare i Norge. Utenriksminister Anniken Huitfeldt på skrev hun på Twittersom Norge må fortsette å feire. Hans svenske kollega Ann Linde skyter hun markerte for å angripe det frie valget om å elske hvem vi vil. Ifølge Danmarks statsminister Mette Frederiksen er Pride-feiringen en av de vakreste tingenefordi de feirer kjærlighet og mangfold. I uttalelse NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa da at vi alle har rett til å elske og bli elsket og at et fritt samfunn må beskyttes.

Dessverre er det sistnevnte som ikke opplever en lignende tragedie for første gang som høytstående politiker. Stoltenberg var sjef for den norske regjeringen mellom 2005 og 2013, og som statsminister ble han offer for et terrorangrep på øya Utøya. Høyreekstremisten Anders Breivik hadde tross alt også Stoltenberg i kikkerten. Før han dro til øya for å myrde deltakerne på møtet mellom unge sosialdemokrater, angrep han det offisielle regjeringssetet, hvor også statsministerens kontor var lokalisert, med en bombe han selv laget.

Norge, og hele Skandinavia generelt, er et symbol på mangfold og toleranse i verden. I hjertet av Oslo er det få som forventer hatkriminalitet. Det er selvsagt forskjell på hatytringer og direkte vold. Men det er viktig å presisere at hatkriminalitet ikke starter med vold. Spesielt konservative politikere bruker hatefull retorikk mot LHBTQ+-samfunnet for å føre kulturkriger og score politiske poeng. Det er ingen tilfeldighet at det norske angrepet skjedde i juni, som er pride-måneden for det skeive miljøet. Situasjonen var lik i 2016 i Orlando, USA, da en angriper myrdet 49 gjester til homobaren Pulse i en masseskyting. «Pride Month» faller i juni for å hedre ofrene for Stonewall-opptøyene i 1969. Spontane demonstrasjoner for å protestere mot politirazziaer var de første hendelsene der medlemmer av LHBTQ+-samfunnet ikke var redde for å forsvare identiteten sin.

Et billig verktøy

LHBTQ+-personer blir ofte møtt med argumentet om at de «legger noe på noen» eller at «hvis de ikke hadde hatt regnbueparader, ville de hatt de samme rettighetene for lenge siden». På den annen side bruker motstandere av LGBTQ+-samfunnet det ofte som et billig verktøy for å score poeng. I USA kalles lover «Ikke si homofil«, etter godkjenningen av hvilke barn fra regnbuefamilier som ikke ville få lov til å snakke om foreldrene sine på skolen, eller lærere ville ikke kunne snakke om eksistensen av homofile og lesbiske på skolen. Under sitt presidentkandidatur lovet Marine Le Pen derimot å avskaffe likekjønnet ekteskap dersom hun vant.

I vår region er SPD og KDU-ČSL, samt president Miloš Zeman, oftest motstandere av skeive mennesker. Folkepartiets leder Marian Jurečka truet i fjor med at godkjennelse av likestilte ekteskap kan føre til regjeringens fall. Han er nå rådgitt av departementets Homofobiske Familieallianse. Eduard Dvorský, et medlem av Jurečkos parti, beskrev på sin side homofile som «genetisk pervertert«.

Lignende uttalelser dukker opp mer eller mindre blant alle politikere, uavhengig av nasjonalitet. Dette er også en av grunnene til at LGBTQ+-samfunnet fortsatt trenger stolthetsmarsjer og feiringer av identiteten deres. Selv om homofile i dag i de fleste europeiske land kan gifte seg og adoptere barn, er dette fortsatt ledsaget av hatefulle ytringer og kulturkriger. Gjennom feiringen kan de ikke bare huske krigerne fra forrige århundre, takket være hvem homofili ikke lenger regnes som en psykisk lidelse, men også vise at de støtter identiteten sin og ikke trenger å ha én skam.

Forfatteren er en redaksjonell bidragsyter.