Norske elever må lære om nasjonale minoriteter fra første klasse, sier grunnskolelærer | iRADIO

Fra første år lærer norske barn om kulturen til urbefolkningen, som har vært undertrykt i århundrer. Undervisning om diskriminering av samene er en del av den obligatoriske læreplanen i norsk skole. Ifølge grunnskolelærer Monica Berntsen er det viktig for elevene å vite at undertrykkelse også kan forekomme i deres eget demokratiske samfunn. «Det er viktig at dette scenariet ikke gjentar seg med nyankomne flyktninger,» sa han i et intervju for iROZHLAS.cz.




Bergen

Del på Facebook




Del på Twitter


Del på LinkedIn


Å printe



Kopier URL-adressen




Forkortet adresse





Lukk




Grunnskolelærer i Norge Knappskog Skule Monica Berntsen | Foto: Kryštof Hlůže

Finnes det noen lov eller retningslinjer i Norge som bestemmer hvordan samisk historie og diskriminering skal undervises?
Det er tre hovedfag i læreplanen, hvorav ett er demokrati. Innenfor dette dekkes også samisk historie bl.a. I tillegg er det i den offisielle læreplanen, så alle skoler må gjøre det enten de liker det eller ikke.

Den samiske nasjonen og fordypningspolitikken

Samene har tradisjonelt bebodd et område kjent som Sápmi, som dekker Nord-Norge, Finland, Sverige og deler av Russland. Det bor anslagsvis 40 000 samer i Norge – de fleste skandinaviske land. I århundrer har samene blitt diskriminert i Norge. På midten av 1800-tallet ble det i Norge innført en fordypningspolitikk som tok sikte på fullstendig assimilering (tilpasning) av samene og andre nasjonale minoriteter i det norske majoritetssamfunnet. Et av hovedinstrumentene for undertrykkelse var internatene, der staten skilte samiske barn fra foreldrene for å hindre overføring av samisk språk og kultur til senere generasjoner. Mellom 1905 og 1940 ble rundt femti av dem bygget i Nord-Norge. Fra nå av har samene status som urfolk og er derfor beskyttet av internasjonale konvensjoner.

Hvorfor er dette temaet viktig for deg som lærer?
For jeg tror det er en viktig del av vår norske historie, som også er kritisk for dagens situasjon hvor vi har en rekke barn fra nasjonale minoriteter i klasserommene våre. Selv om samene nå har status som urfolk og derfor nyter særskilt beskyttelse i henhold til internasjonale konvensjoner, kan vi lære mye av måten den norske stat har behandlet dem på.

Dette er viktig for å sikre at dette scenariet ikke gjentar seg med nyankomne flyktninger fra Syria, Afghanistan, Ukraina og andre land. Blant annet er barna til disse familiene også på skolen vår. Jeg vil at elevene mine skal vite at livskvaliteten, kulturen og rettighetene til disse barna er like viktig som livskvaliteten, kulturen og rettighetene til alle andre.

Og barna?
Faktisk lik når vi snakker om krigen i Ukraina eller Syria. Jeg tror ikke de skjønner at det skjer i det samme landet han kommer fra. Det er også derfor jeg synes det er viktig å lære bort det gradvis og på tvers av nivåene, slik at de virkelig internaliserer at det kan skje selv i et demokratisk land.

Ellers 6. februar feirer vi samedagen med barna. I denne rammen forklarer vi hvorfor samene har sin egen dag, stortingsvalg. Noen ganger kler barn seg i tradisjonelle samiske drakter.

Norsk barneskole Knappskog Skule | Foto: Kryštof Hlůže

Når du underviser om diskriminering av samene, hva er det egentlig du underviser i? Hva skal barna på 1., 2. og 3. trinn lære om samene?
Med de yngre snakker vi om hvordan den norske stat ikke har behandlet dem rettferdig. Vi snakker med barna om det som har skjedd med dem – spesielt fra barnas ståsted, som de selv kan sympatisere med. Vi forteller dem om internatskolene de måtte gå på, de fikk ikke snakke språket sitt, de fikk ikke være sammen med foreldrene.

Monica Berntsen

De siste 12 årene har hun jobbet som lærer ved Knappskog barneskole, som ligger på øya Sotra, like ved Bergen. Han underviser i alle fag på første året.

Vi lærer elevene respekt og det er nært knyttet til det, de er våre medborgere og vi skal respektere dem, akkurat som de skal respektere foreldrene sine eller meg.

Og det lærer de det første året?
Ja, selvfølgelig. På 70-tallet var det en serie om en samisk gutt som måtte flytte fra familien og bo på internat. Han ville tilbake til foreldrene og han ville beholde rein (tradisjonell levemåte for samene, red.anm.). Så han rømte fra skolen. Han hadde en konflikt med storesøsteren som var sammen med en norsk gutt. I denne serien snakker de samisk, men elevene elsker det.

Betyr dette at diskriminering av samene allerede på 1970-tallet var et tema som dukket opp i popkulturen?
Ja, for det var en stor samisk demonstrasjon i Alta for å protestere mot demningen. I løpet av 70-tallet ble det snakket mye om hvordan Norge behandlet samene, denne serien var nok en del av den propagandaen. Segregerte skoler fantes selvfølgelig ikke lenger, men det ble ennå ikke undervist på skolene. Uansett hvordan det måtte være, på 1970-tallet begynte en prosess med progressiv sosial bevissthet om eugeniske praksiser.

Reinskinnsko – et tradisjonelt element i samisk kultur er en del av biblioteket til Knappskog Skule i Norge | Foto: Kryštof Hlůže

På 1970-tallet startet en debatt om hva som var galt og hvordan det skulle fikses. Så, i 1990, ble det første sametinget opprettet. Altså etter nesten 20 år med samfunnsdebatt om hva staten har gjort. Jeg begynte å undervise i 1997, og det året kom det en ny læreplan, der det ble lagt stor vekt på undervisning i samisk kultur. Samme år ble det etablert en omfattende samisk skoleplan.

Jeg ser at du bruker digitale verktøy i undervisningen.
Ja, vi har også en haug med elektroniske dokumenter om dette emnet. Vi bruker et nettbasert miljø hvor barn kan lære om samenes nasjonaldag, historie m.m. Barna skriver så en tekst om emnet eller kanskje spiller inn en podcast. Vi har også en øvelse der barna må tenke på hvordan den pågående krigen i Ukraina påvirker samene som bor i Nord-Norge nær grensen til Russland.

Knappskog Skule skolebibliotekbok inneholder bøker med historier om samiske barn | Foto: Kryštof Hlůže

Hvordan har du det nå Er spørsmålet om diskriminering av den samiske minoriteten løst?
Når du er en del av en minoritet, vil du alltid møte problemer som er i det minste delvis forskjellige fra dem som medlemmer av flertallet møter. Jeg synes Norge har gjort mye for samene ved at de har et eget storting, de driver med antidiskrimineringslover og opplæring om samene og diskriminering er en grunnleggende del av «Skoleundervisningen. For å opprettholde det samiske språket må barn av denne minoriteten lære samisk på skolen, og i enkelte deler av Norge er det til og med skoler hvor all opplæring foregår på samisk språk.

I Tsjekkia har vi en romminoritet på nesten 300 000 innbyggere. Undervisning i romkultur, språk og diskriminering er ikke en del av skolens læreplan. Hvor mye av undervisningen din vier du til den samiske minoriteten?
Det er vanskelig å si, men vi gjør det hvert år. Vi lærer det ikke bare gjennom historien, men også som en del av musikkundervisningen, vi lærer barn samiske sanger og som en del av matlagingskurs lærer vi dem hvordan de skal lage tradisjonelle samiske retter. Vi streber etter å sikre at barn kjenner denne minoriteten, at kulturen deres blir bevart, kort sagt at den ikke er fremmed for dem.

Forstår jeg riktig at hvert barn i Norge skal vite hvem samene er, kjenne til hovedelementene i deres kultur og forstå hvordan den norske stat har behandlet dem tidligere?
Ja, sånn skal det være.

Anna Košlerova

Del på Facebook




Del på Twitter


Del på LinkedIn


Å printe



Kopier URL-adressen




Forkortet adresse





Lukk




Liv Malthe

Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *