Fra første år oppdager norske barn kulturen til urbefolkningen, som har vært undertrykt i århundrer. Opplæring om diskriminering av samene er en obligatorisk del av norsk skolepensum. Grunnskolelærer Monica Berntsen sa det er viktig for elevene å vite at undertrykkelse også kan forekomme i deres eget demokratiske samfunn. «Det er viktig at dette scenariet ikke skjer igjen med nyankomne flyktninger,» sier han i et intervju for iROZHLAS.cz.
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Å printe
Kopier URL-adressen
Forkortet adresse
Lukk
Grunnskolelærer i Norge Knappskog Skule Monica Berntsen | Foto: Kryštof Hlůže
Finnes det en lov eller retningslinje i Norge som tilsier hvordan samisk historie og diskriminering skal undervises?
Studiet omfatter tre hovedfag, inkludert demokrati. I denne sammenheng dekkes også samenes historie bl.a. I tillegg er det i den offisielle læreplanen, så alle skoler må gjøre det, enten de liker det eller ikke.
Den samiske nasjonen og fordypningspolitikken
Samene bor tradisjonelt i en region kjent som Sápmi, som dekker Nord-Norge, Finland, Sverige og deler av Russland. Ifølge estimater bor det 40 000 samer i Norge, den største andelen av de skandinaviske landene. I århundrer har samene vært utsatt for diskriminering i Norge. På midten av 1800-tallet ble det innført en fordypningspolitikk i Norge, rettet mot full assimilering (tilpasning) av samene og andre nasjonale minoriteter i det norske majoritetssamfunnet. Et av hovedinstrumentene for undertrykkelse var internatskoler, der staten skilte samiske barn fra foreldrene for å hindre overføring av samisk språk og kultur til påfølgende generasjoner. Mellom 1905 og 1940 ble rundt femti av dem bygget i Nord-Norge. I dag har samene status som urfolk og er derfor beskyttet av internasjonale konvensjoner.
Hvorfor er dette temaet viktig for deg som lærer?
For jeg tror dette er en viktig del av vår norske historie, som også er avgjørende i dagens situasjon hvor vi har en del nasjonale minoritetsbarn i klassene våre. Selv om samene nå har status som urfolk og derfor nyter særskilt beskyttelse under internasjonale konvensjoner, kan vi lære mye av måten den norske stat har behandlet dem på.
Det er viktig å sikre at dette scenariet ikke gjentar seg med nye flyktninger som kommer fra Syria, Afghanistan, Ukraina og andre land. Blant annet er barna til disse familiene også på skolen vår. Jeg vil at elevene mine skal vite at livskvaliteten, kulturen og rettighetene til disse barna er like viktig som livskvaliteten, kulturen og rettighetene til alle andre.
Og hva med barna?
Det er faktisk det samme når vi snakker om krigen i Ukraina eller Syria. Jeg tror ikke de skjønner at det skjer i det samme landet han kommer fra. Det er også derfor jeg synes det er viktig å lære bort det gradvis og på tvers av klassetrinn, slik at de virkelig forstår at dette kan skje selv i et demokratisk land.
Ellers 6. februar feirer vi samedagen med barna. I denne sammenheng forklarer vi hvorfor samene har sin egen dag, stortingsvalg. Noen ganger kler barna seg i tradisjonelle samiske drakter.
Når du underviser i diskriminering av samene, hva er det egentlig du underviser i? Hva skal barn i 1., 2. og 3. klasse lære om det samiske?
Med de yngre diskuterer vi hvordan den norske stat ikke har behandlet dem rettferdig. Vi snakker med barn om det som har skjedd med dem – spesielt fra barnas ståsted, som de selv kan ha empati for. Vi forteller dem om internatskolene de måtte gå på, de fikk ikke snakke språket sitt, de fikk ikke være sammen med foreldrene.
Monica Berntsen
I 12 år har hun jobbet som lærer ved Knappskog barneskole, som ligger på øya Sotra, like ved Bergen. Han underviser i alle fag det første året.
Vi lærer elevene respekt og dette er nært knyttet til det, de er våre medborgere og vi må respektere dem, akkurat som de må respektere foreldrene sine eller meg.
Og de lærer dette fra første år?
Ja, selvfølgelig. På 70-tallet var det en serie om en samisk gutt som måtte flytte fra familien og bo på internat. Han ville tilbake til foreldrene og han ville gjete rein (tradisjonell levemåte for samene, red.anm.). Så han rømte fra skolen. Han hadde en konflikt med storesøsteren som var sammen med en norsk gutt. I denne serien snakker de samisk, men elevene elsker det.
Betyr dette at allerede på 70-tallet var diskriminering av samene et tema som dukket opp i popkulturen?
Ja, for det var en stor samisk demonstrasjon i Alta for å protestere mot demningen. På 70-tallet ble det snakket mye om hvordan Norge behandlet samene, denne serien var nok en del av den propagandaen. Segregerte skoler eksisterte absolutt ikke lenger, men de ble ennå ikke undervist på skolene. Uansett, på 1970-tallet begynte en prosess med gradvis sosial bevissthet om eugeniske praksiser.
På 1970-tallet startet en debatt om hva som var galt og hvordan det skulle fikses. Så, i 1990, ble det første sametinget opprettet. Dette etter nesten 20 år med samfunnsdebatt om hva Staten har gjort. Jeg begynte å undervise i 1997 og det året kom det et nytt program der det ble lagt stor vekt på undervisning i samisk kultur. Samme år ble det opprettet et helhetlig skoleprogram på samisk.
Jeg ser at du bruker digitale verktøy for å undervise.
Ja, vi har også mye materiale på nettet om dette emnet. Vi bruker et nettbasert miljø der barn kan lære om samenes nasjonaldag, historie og så videre. Barna skriver så en tekst om emnet eller tar eventuelt opp en podcast. Vi arrangerer også en øvelse der barn må tenke over hvordan den pågående krigen i Ukraina påvirker samene som bor i Nord-Norge, nær grensen til Russland.
hvordan går det nå Er spørsmålet om diskriminering av den samiske minoriteten løst?
Når du er en del av en minoritet, vil du alltid møte problemer som er i det minste delvis forskjellige fra dem som medlemmer av flertallet møter. Jeg synes Norge har gjort mye for samene ved at de har et eget storting, det fører tilsyn med antidiskrimineringslover og undervisning om samer og diskriminering er en grunnleggende del av skolens læreplan. For å opprettholde det samiske språket må barn fra denne minoriteten lære samisk på skolen, og i enkelte deler av Norge er det til og med skoler hvor all undervisning foregår på samisk.
I Tsjekkia har vi en romminoritet på nesten 300 000 innbyggere. Undervisning i romkultur, språk og diskriminering er ikke en del av skolens læreplan. Hvor mye av undervisningen din vier du til den samiske minoriteten?
Det er vanskelig å si, men vi gjør det hvert år. Vi lærer det ikke bare gjennom historien, men også gjennom musikkundervisning, vi lærer barn samiske sanger, og gjennom matlagingskurs lærer vi dem å lage tradisjonelle samiske retter. Vi sørger for at barn kjenner denne minoriteten, at kulturen deres blir bevart, kort sagt at den ikke er fremmed for dem.
Forsto jeg riktig at ethvert norsk barn skal vite hvem samene er, kjenne til hovedelementene i deres kultur og forstå hvordan den norske stat har behandlet dem tidligere?
Ja, sånn skal det være.
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Å printe
Kopier URL-adressen
Forkortet adresse
Lukk
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert