Rune Gaaso (62 år) vakler over en liten øy dekket av lyng. Han vokste opp blant fiskere, og det var grunnen til at han fra ung alder elsket å være ute og visste hvordan han skulle takle vanskelig terreng godt. Men her, på øya vest for Bergen, er han veldig forsiktig med hvor han tråkker. Uansett hvor han tråkker, er det alltid en høy knekkelyd.

Blant lyngen og mosen og rett i bakken ligger plastflasker og annet avfall gjemt. Ved første øyekast har den idylliske øya blitt til en søppelfylling. I flere tiår førte havstrømmen som feide over kysten alt som folk uforsiktig kastet bort som ubrukelig: dieselbokser, vanntette belter, store plastrør brukt i fiskeindustrien eller rester av plastavfallsdunker. Et helt kjøleskap flyter til og med i brunaktig vann, som ligner tykk suppe.

«Øya viser tydelig effekten av vår forbrukerlivsstil på naturen,» beklager Gaaso, medlem av den økologiske gruppen Čisté břehy.

Deponiet er dessverre ikke det eneste langs norskekysten. Langs en 66 kilometer lang strekning oppdaget Eivind Bastesen fra Universitetet i Bergen 660 bukter der det samler seg avfall – som representerer én prosent av lengden på norskekysten.

Imidlertid har ingen ennå forsøkt å rydde opp i dette avfallet. – Vi ønsker at forskningsprosjektet skal finne sted her, sier Bastesen. «Vi spurte oss selv: hva skjer egentlig her? Fungerer øya som en fabrikk av mikroplast som den slipper ut i miljøet?» De to mennene henter ut plastflasker fra bakken fra Storbritannia, rester av lyspærer fra Nederland og sprø innpakning kastet et sted i Tyskland.

Selv om femti år gamle plastprodukter er vanlig å finne flytende i havet, på grunn av sol, bølger, nedbør og mekanisk slitasje, brytes plast ned i mindre og mindre deler, som vanligvis flyter like under havoverflaten.

De minste av disse, kalt mikroplast, er ikke synlige for det blotte øye. Ikke bare kan de inneholde giftige forbindelser, men de absorberer også med overraskende effektivitet langtidsholdbare stoffer som finnes i det marine miljøet, slik som polyklorerte bifenyler (PCB) eller plantevernmidler, inkludert den berømte DDT. Det er ingen hemmelighet at mange av dem kan forårsake kreft.

– Vi vil vite hvor det hele starter, sier Bastesen. «Her er hele kjelleren laget av plast.» Målinger viser at de allerede har gravd en meter dypt. «Jeg tror vi vil finne plast fra 1950-tallet.

At det kan dannes hauger med plast nesten hvor som helst i det vakre landet deres har sjokkert mange nordmenn. På strendene samlet mer enn 130 000 frivillige mer enn 900 tonn plastavfall i fjor: de klarte å rense utrolige 3500 kilometer med kystlinje.

– Etter at en hval strandet i havet her i 2017 og døde fordi den hadde magen full av plastavfall, økte folks lyst til å rydde opp i kysten ytterligere, bekrefter Lise Keilty Gulbransen fra miljøorganisasjonen Hold Norge Rent.

I løpet av de neste fire årene vil regjeringen i det nordiske kongeriket bevilge 1,6 milliarder kroner (4,2 milliarder CZK) for å forhindre plastforurensning i havet.