– Det meste av det vi har her er tekstiler som har nådd slutten av livet, sier Anette Amundsen i Norsk Tekstilgjenvinning. Samtidig jobber bedriften noen ganger med skrot direkte fra fabrikken. Uansett opprinnelse til tekstil, må det først sorteres.

De har også en sorteringsmaskin. – Det er kameraer inne som kan gjenkjenne farger og materialer, sier Amundsen. Kunstig intelligens hjelper maskinen med dette. Klærne blåses deretter av det lange beltet gjennom dyser til passende kurv, hvor fargen og materialet er det samme.

«Jeg skal sjekke hva stoffet er laget av. Denne er for eksempel polyester og viskose, så klipper jeg ut alt metallet, etikettene og knappene. Og så deler jeg det igjen slik at det kan behandles godt i fabrikken», beskriver fabrikkarbeideren.

Mens metallgjenstander eller knapper kan skade resirkuleringsmaskinen, fjernes etiketter da de vanligvis er av et annet materiale og vil ødelegge resultatet. Foreløpig kan ikke selskapet engang resirkulere den delen av tekstilet som den såkalte overføringen, det vil si plastbildet, er trykt på. De må også kutte av en slik del.

«Det er disse store sylindrene, av forskjellige former, som deler vevet. De river det ikke, men deler det forsiktig, sprer det slik at det blir godt delt igjen, forklarer Amundsenová.

Selskapet ønsker ikke å gi alle detaljene, det vil være en strengt bevoktet bedriftshemmelighet. Men i motsetning til andre resirkuleringsmetoder kan materialblandinger, som bomull og polyester, resirkuleres på denne måten, uten at det kreves kjemikalier eller store mengder vann. Resultatet er klumper av fiber.

Når det gjelder resirkulert bomull, tilsettes vanligvis et nytt materiale. Ifølge Amundsen kan en ny fiber ikke lages utelukkende av resirkulerte materialer. Selskapets grunnlegger, Pål Erik Haraldsen, viser seg gjerne frem med en t-skjorte laget av 50 til 70 % resirkulert bomull.

Ulempen med teknikken er at du må stille inn maskinen for hver type stoff og rengjøre etter hver batch slik at materialene eller fargene ikke blandes. De sier at løsningen kan være å ha flere linjer. Men ifølge operasjonsleder Silja Meierová er dagens system absolutt ikke tilstrekkelig for å dekke norske behov.

– Det anslås at for hver nordmann vil markedet tilføre rundt tjueto kilo tekstiler per år, og tekstilavfall er omtrent det samme, selv om tallene er anslag og varierer betydelig, sier Meierová.

Det er uklart hvor mange resirkuleringer materialet vil vare. Imidlertid forkortes fibrene gradvis ved hver resirkulering. Når de er for korte, blir de til støv når de resirkuleres. Selskapet ønsker også å bruke det. Foreløpig bruker han det blant annet som betongbelegg.

Jakub Lucký, vip

Del på Facebook

Del på Twitter

Del på LinkedIn

Trykk

Kopier URL-adressen

Forkortet adresse





Kopier til utklippstavlen

Lukke