I løpet av de siste ti årene har en rekke nye nikotin- eller oppvarmede tobakksprodukter dukket opp på markedet, noe som har endret markedet for tobakksprodukter fundamentalt. Fra et folkehelseperspektiv utgjør de en mye lavere helserisiko fordi de ikke brenner som sigaretter, som er hovedårsaken til kreftfremkallende miljøgifter. Imidlertid har stater svært forskjellige tilnærminger til å regulere dem, alt fra å forby dem til å tillate dem som hjelpemidler for røykeslutt. «Det beste selskapet ville være et nikotinfritt selskap. Men vi lever ikke i noen av disse og vi må tenke pragmatisk, sier Karl-Erik Lund, mangeårig forsker på tobakksprodukter fra Folkehelseinstituttet.

Markedet for tobakksvarer har gjennomgått en grunnleggende transformasjon det siste tiåret, og vi kan ikke lukke øynene for det, sa Karl-Erik Lund, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (Helseinstituttet offentlig) til II. år for International Panel of the Health Journal Conference, Economics of Prevention. «Vi har nye produkter her, og det fremtidige markedet vil være annerledes enn tidligere, som ble dominert av sigaretter. Men hvor mye avhenger mye av hvordan disse nye produktene vil bli regulert,» la han til.

Dette er hovedsakelig nikotinbaserte elektroniske sigaretter, oppvarmet tobakk, nikotinposer, men også nikotintyggegummi. I Norge og Sverige er nikotinbrukere dominert av den lokale spesialiteten som kalles snustobakk som løses opp i munnen, forbudt i andre EU-land (Sverige forhandlet fram et unntak når de diskuterte relevant EU-lovgivning, Norge er ikke medlem av EU – red.anm.), som ifølge Lund lyktes i å fase sigaretter ut av markedet.

Fra et folkehelsesynspunkt er de mindre risikable produkter enn sigaretter, som blir svært giftige under forbrenningsprosessen. «Det er røykingen i seg selv som dreper, ikke nikotinen i seg selv,» påpeker Lund (mer til graden av skadelighet av alternativene også her – Redaktørens notat).

Hva er hensikten med regulering?

Det store spørsmålet akkurat nå er hvordan myndigheter bør forholde seg til reguleringen av disse produktene. «Hva bør være målet med røykfri politikk? Vil vi bekjempe røykerelaterte sykdommer? Eller vil vi skape et nikotinfritt samfunn?» Lund lister opp de sentrale spørsmålene som må besvares i denne sammenhengen. er også påvirket av holdninger til tobakksindustrien, som for tiden gjennomgår en stor transformasjon og i økende grad fokuserer på mindre risikofylte alternativer til sigaretter.

Nikotin, fortsetter vitenskapsmannen, vil ikke forsvinne fra samfunnet. «Folk som bruker det har grunner til å gjøre det. For nytelse, stressavlastning, smak, tilfredsstillelse … Nikotin er stimulerende, som kaffe,» forklarer han. Samtidig er det ikke kreftfremkallende, i motsetning til de som produseres ved forbrenning sigaretter, og det spiller bare en liten rolle i utviklingen av røykerelaterte sykdommer.

På den annen side, innrømmer Lund, har disse nye produktene ofte attraktive design, muntre farger og søte smaker. Dette kan tiltrekke seg nye brukere som ellers ikke engang ville fått nikotin. «Regulatoren er derfor i en ganske vanskelig posisjon,» innrømmer han. Og så legger han til tre spørsmål til som må besvares når man vurderer passende lovgivning.

«Vil jeg lette overgangen fra røyking?», nevner Lund den første. I så fall er det fornuftig å ikke komplisere tilgjengeligheten til disse nye produktene, å informere brukerne om forskjellene i helserisiko sammenlignet med sigaretter, for å beholde deres attraktive egenskaper (som smaker) og å gjøre dem rimeligere (som å gjøre dem tyngre med lavere avgiftssats).

«Eller vil jeg skape barrierer i markedet slik at barn og unge ikke får tilgang til det?» Lund fortsetter med et annet spørsmål. Hvis regulatoren svarer bekreftende, tyr den til å forby alternativer til sigaretter, undertrykke informasjon om forskjellene i graden av helserisiko, eller i det minste forbyr lokkemidlene (smaker) og avgiften er den samme som sigaretter.

Ifølge Lund oppfordrer imidlertid slik lovgivning, som gjør tilgjengeligheten av nye produkter vanskeligere, reduserer appell, gjør dem dyrere og generelt mindre brukervennlige, bare røykere til å fortsette å bruke sigaretter. «Å finne den rette balansen er ikke en lett oppgave,» sier Lund.

Ideen om et nikotinfritt samfunn er urealistisk

For øyeblikket kan begge tilnærmingene sees over hele verden. Representanter for de første er England (mer for eksempel her og her – Merk utg.) a New Zealand, som Lund sier ser på alternativer til sigaretter som en del av løsningen, ikke et problem i seg selv. I det andre tilfellet er det Australia eller Finland. På sin side ser de på disse produktene som en forlengelse av tobakksproblematikken og forbyr dem helt eller regulerer dem på samme måte som sigaretter.

Det er grunnleggende frustrerende for en politiker og regulator å måtte velge mellom slike motstridende posisjoner, bemerker Lund, og derfor må nettoeffekten på folkehelsen av nye produkter vurderes nøye. Og det i form av tre nøkkelfaktorer. Den første er den absolutte risikoen i forhold til ikke-brukere (dvs. effekten av bruk hos de som har blitt fristet av de attraktive egenskapene til produktet og ikke ville røyke ellers), deretter den relative risikoen per sammenlignet med røykere (dvs. hva er helsemessige fordeler ved å slutte å røyke) og til slutt hva er sammensetningen av brukere (hvor mange røykere sammenlignet med ikke-røykere).

Ifølge Lund er resultatene av denne balansegangen foreløpig mer enn tydelige. «Jeg gjentar at det er sigaretten som dreper, ikke nikotinen. Derfor bør målet vårt være å redusere risikoen for å utvikle sykdommer forbundet med røyking, ikke bruken av nikotin som sådan, sa den mangeårige forskeren innen tobakksprodukter. Ifølge ham er det vesentlig å skille risikoen forbundet med bruk av nikotin fra risikoen forbundet med sigaretter. «Selv om avhengigheten ikke er veldig skadelig, er det mer et moralsk problem enn et folkehelsespørsmål,» sier han.

Ifølge ham beviser erfaringene fra Skandinavia, England og Japan klart at de alternative nikotinproduktene som er tilgjengelig, som er ledsaget av tilstrekkelig regulering, meget effektivt kan erstatte sigaretter. De viser seg også å være spesielt attraktive for røykere og unge som sannsynligvis ville begynt å røyke uansett.

«Sigarettrøykere trenger ikke å risikere livet for en vanlig dose nikotin når det finnes alternative produkter,» legger Lund til. Og han påpeker at folk med nikotinsug alltid vil være der. Vi må derfor bestrebe oss på å gjøre inntaket av nikotin så skadelig som mulig for dem. «Ved å bytte til alternative produkter, vil røykere i stor grad redusere helserisikoen,» minnes han. Og derfor bør regulatoren akseptere det faktum at noen ikke-røykere vil begynne å bruke disse nye produktene. «Men det er ikke en katastrofe på slutten av dagen…Disse nye produktene kan hindre unge i å begynne å røyke sigaretter,» legger Lund til.

Så hvis vi kommer tilbake til nettoeffekten fra et folkehelsesynspunkt, ville det store flertallet av dagens ikke-røykere måtte begynne å bruke alternative produkter for at resultatet skal bli negativt. — Ingenting er imidlertid på vei i den retningen ennå, påpeker Lund. Og han legger til at selv om alle røykere i Tsjekkia, som er under tretti prosent, byttet fra sigaretter til nikotinposer, vil denne effekten likevel være positiv med tanke på at helserisikoen med poser er 95 prosent lavere enn med sigaretter.

Så det er på tide å sette en stopper for følelsene og begynne å tenke rasjonelt om disse produktene og de som lager dem, sier Lund. «Tiltak som vil oppmuntre røykere som ikke kan eller ønsker å slutte til å bytte fra sigaretter til produkter med lavere risiko vil være effektive,» er han overbevist. «Selvfølgelig ville det beste selskapet være et nikotinfritt selskap. Men vi lever ikke slik, og vi må tenke pragmatisk, legger han til avslutningsvis.

Helena Sedlackova

Zdravotnické deník Publishing House takker General Health Insurance Company Conference General Partners, OR CZ Companies, CCA Group og MyCom og innenriksdepartementet Health Insurance Company Partners og Military Health Insurance Company for støtten fra Panel International .