«Gamle mennesker var sparsommelige. Generasjonen som levde gjennom andre verdenskrig var nøye med hvordan de brukte ressursene. Men dagens eldre mennesker er annerledes», beskriver økologiprofessor Edgar Hertwich fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

NTNU-studien så på klimagassutslipp etter alder i 2005, 2010 og 2015. Undersøkelsen omfattet 27 EU-land, Norge, Storbritannia, USA, Australia og Japan.

En stor forandring på kort tid

Dagens seniorer er etterkrigsgenerasjonen av «baby boomers», det vil si de som er født etter krigen under gjenoppbyggingen av det gamle kontinentet. I følge forskerne er forbruksvanene deres forskjellige fra den «stille generasjonen», født mellom 1928 og 1945. «Dagens eldre bruker mer penger på bolig, energiforbruk og kosthold,» sier Hertwich. Interessant nok er dette sant i alle landene som er studert.

Selv i 2005 hadde aldersgruppen over 60 år en lavere andel av utslippene enn aldersgruppene 30-44 og 45-59 år. Men i 2015 overskred seniorene allerede utslippene til gruppen 30 til 44 år og er på samme nivå som gruppen 45 til 59 år.

Heran Zheng, postdoktor ved NTNU, mener det er en logisk forklaring på hvorfor eldre i dag har høyere utslipp enn folk i 50-årene, og hvorfor det setter dem øverst på listen i dag.

En aldrende befolkning øker utslippene

Studien viser at seniorer representerer en stadig større andel av utslippene i de 32 landene som overvåkes. Blant dem skiller eldre mennesker i Japan seg ut, ettersom de bidrar med mer enn halvparten av landets utslipp. Ifølge Zheng er det viktigste budskapet i denne forskningen å gjøre politikere oppmerksomme på at en aldrende befolkning gjør det vanskeligere å redusere klimagassutslipp.

«Forbruksvanene til seniorer er mer rigide. Det ville for eksempel vært gunstig om flere flyttet inn i mindre boliger når barna har reist, sier han. «Vi håper at flere eldrevennlige boligsamfunn, transportsystemer og infrastruktur kan bygges.»

Global aldringsbølge

En aldringsbølge skyller over verden, og å se at eldre øker klimaavtrykket er derfor svært dårlige nyheter. I tillegg til at store aldersgrupper fra 1950- og 1960-tallet nå begynner å nå pensjonsalder, øker også forventet levealder. Antall eldre i de 32 landene som inngår i NTNU-studien vil dobles mellom 2019 og 2050.

Sammenlignet med andre aldersgrupper er utslipp forårsaket av eldre generelt mer lokale. Yngre aldersgrupper konsumerer mer importerte varer, klær, elektronikk og møbler, varer som genererer utslipp i andre land.

«Inntektene synker i pensjonisttilværelsen, men seniorer i utviklede land har akkumulert eiendeler, spesielt i boliger. Mange av dem har sett verdien av eiendommen deres øke betraktelig. Og eldre mennesker kan opprettholde et høyt forbruk takket være sin formue. Dette er spesielt tilfelle i områder krever karbonutslipp, som energi En økende andel av denne aldersgruppen bor alene. Dette er ikke tilfellet i alle land, men det gjenspeiler det store bildet, sier Zheng, som jobber ved NTNUs avdeling for energi og prosessteknikk.

Det finnes forskjeller

Det er selvsagt forskjeller i utslippsmengdene mellom landene som overvåkes. Seniorer i Australia og USA har det verst, og produserte 21 tonn klimagassutslipp i 2015, nesten det dobbelte av det europeiske gjennomsnittet.

I Europa har luxembourgske seniorer de høyeste utslippene med 19 tonn. Storbritannia, Norge, Finland og Irland er også store utslippskilder.

Nordmenn over 60 år har betydelig høyere utslipp (12 tonn) enn svensker (7,4 tonn) og dansker (10,2 tonn). Eldre slipper ut minst utslipp per person i Romania, Litauen, Ungarn, Kroatia og Estland.

Alle slipper ut mindre utslipp

Selv om fordelingen av utslipp mellom aldersgrupper har endret seg, reduserte alle gruppene sine utslipp mellom 2005 og 2015. Og det var ungdommene som var raskest: De under tretti reduserte sine årlige utslipp med 3,7 tonn i denne perioden. Personer i alderen 30 til 44 år reduserte sine utslipp med 2,7 tonn og gruppen i alderen 45 til 59 år med 2,2 tonn. For personer over 60 år var nedgangen minst, kun 1,5 tonn.

Studier ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change.