Med sitt dekret økte Russlands president Vladimir Putin antallet russiske tropper med nesten 170 000, rapporterte det statlige byrået TASS, som siterer et dokument publisert på Kreml-nettstedet. Ifølge AFP betyr dette en økning på 15 prosent i antall stillinger i hæren. På grunn av presidentdekretet er ingen mobilisering planlagt, forsikret det russiske forsvarsdepartementet. Ifølge ham bør antallet soldater gradvis øke, spesielt takket være frivillige kontrakter med hæren.
Eksperter antar det en ny mobilisering, et ekstremt upopulært tiltak, vil ikke bli annonsert i det minste før presidentvalget, som arrangeres i mars neste år. Da Putin kunngjorde «delvis mobilisering» av rundt 300 000 reservister i september i fjor for å kompensere for tap som ble påført av russiske tropper som kjemper i Ukraina, anslås det at hundretusener av russere i militær alder forlot Russland.
Sergej Krivenko fra den ikke-statlige menneskerettighetsorganisasjonen Citizen. Hæren. Pravo (Citizen, Army, Law) sa til BBCs russiske redaksjon at situasjonen før fjorårets mobilisering gjentok seg. «Formelt sett må antallet (av hæren) øke med 170 000 mennesker, men tatt i betraktning mengden tap, vil forsvarsdepartementet realistisk sett måtte supplere de savnede 300 000 soldatene,» sa han. Ifølge ham kan dette forklare de nåværende «jaktene» på målet, kalt obligatorisk årlig tjeneste i hæren. Ifølge aktivisten har militærmyndighetene tilsynelatende det travelt med å «gjennomføre planen» for å de trente nok soldater i tide slik at det etter å ha forlatt reservene var mulig å tilbakekalle dem til hæren under neste mobilisering.
Kreml sier en ting og gjør en annen
Ifølge TASS forklarte Forsvarsdepartementet økningen i det tabellformede antallet medlemmer av de væpnede styrkene med «økningen i trusler» som Russland står overfor på grunn av den «spesielle militæroperasjonen», dvs. – som betyr krigen mot Ukraina, og pga. til den fortsatte utvidelsen av den nordatlantiske alliansen, økningen i antall alliansestyrker nær russiske grenser og veksten av det taktiske potensialet til NATOs atomstyrker på grunn av den kommende utskiftingen av rundt 200 foreldede amerikanske atombomber ved baser i Europa og Tyrkia med en mer moderne og høypresisjonsversjon. Under slike vanskelige forhold ser det ut til å øke antallet kampklare styrker å være «et adekvat svar på den aggressive aktiviteten til NATO-blokken», la TASS til.
I midten av september konstaterte sjefen for det norske forsvaret at antallet russiske tropper i polarområdene ved Norge hadde falt med en femtedel sammenlignet med nivået før utbruddet av krigen mot Ukraina. En slik svekkelse viser ifølge generalen at Putin er fullstendig klar over at NATO ikke truer Russland på noen måte. – Hvis han trodde vi representerte en trussel mot Russland, kunne han ikke sende troppene sine til Ukraina for å føre krig, sa general Eirik Kristoffersen etter et møte med sine NATO-kolleger i Oslo. Dette mønsteret av russisk oppførsel gjelder også for Finland etter at landet ble med i NATO i april, bemerket NATOs militærkomitéleder Rob Bauer den gang. Ifølge ham snakker russerne om trusselen fra NATO, men i realiteten oppfører de seg annerledes.
Putin vil ikke slutte fred før han kjenner resultatet av det amerikanske presidentvalget
Ledere
Russlands president Vladimir Putin vil ikke slutte fred i Ukraina før han kjenner resultatet av det amerikanske presidentvalget, som vil finne sted i november neste år, er en senior amerikansk diplomat overbevist, sitert av Reuters-byrået.
Les artikkelen
Ny anti-russisk sanksjonspakke retter seg mot leiesoldater og oligarker, Slovakia og Ungarn har innvendinger
Politikk
Den tolvte pakken med sanksjoner mot Russland, som EU-kommisjonen presenterte i disse dager uten mye detaljer, forventes også å legge til svartelisten de som er nær Russlands president Vladimir Putin og hans forgjenger Dmitrij Medvedev, samt syv leiesoldatselskaper. Dette ble rapportert av EU Observer-serveren med henvisning til et prosjekt den har.
Les artikkelen
Henry Kissinger, berømt diplomat og nobelprisvinner, døde i en alder av 100 år
Ledere
Henry Kissinger, tidligere USAs utenriksminister og sikkerhetsrådgiver for to amerikanske presidenter, er død. Han var 100 år gammel. Den kjente diplomaten og Nobels fredsprisvinner døde onsdag i sitt hjem i Connecticut, nordøst i USA. Dette ble rapportert av Reuters med henvisning til uttalelsen fra Kissinger Associates.
Les artikkelen
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
