Hovedårsaken til å forlate hjemlandet er som oftest fattigdom, sosial usikkerhet eller en pågående krig. «Det er en ekstremt ulik utvikling og livskvalitet på planeten. Ifølge de siste dataene, for eksempel Human Development Index, som kombinerer dimensjonene av utviklingen til et gitt land, er Sveits, Norge og Island i ledelsen. Nederst ligger Niger, Tsjad og Sør-Sudan. Forskjellene i bruttonasjonalproduktet er opptil seksti ganger», sier samfunnsgeograf Dušan Drbohlav fra Institutt for samfunnsgeografi og regional utvikling ved Charles Universitys naturvitenskapelige fakultet.

«Forskjellen ligger også i antall år med utdanning. For de fattigste landene er det to til fem år, for de rikeste opptil fjorten år. Forventet levealder for barn som fødes samtidig kan gå opp til 84 år i de mest utviklede landene, opptil 55 år i de fattigste Vi kan ikke bli overrasket over at mennesket ønsker å tilfredsstille det grunnleggende behovet for å finne en bedre livskvalitet.»

Retten til å migrere

Hvis retten til å forlate sitt land er folkerettslig, er det annerledes når man kommer til et annet. Valget av migranter avhenger utelukkende av vertslandet og ankomstmåten er individuell.

«Paradoksalt nok kan det skje at vi alle forblir i limbo mellom grensene, fordi vi har rett til å forlate landet vårt, men vi har ikke rett til å komme til et annet. Det er opp til vertslandet å bestemme hvilke rettigheter det skal ha.

En endring i kommunikasjonen

Den nåværende formen for migrasjon er annerledes enn den som for eksempel møtte migranter fra Böhmen til Chicago for hundre år siden. «To unge pionerer ble sendt fra en liten landsby i Sør-Böhmen for å finne jobb. Der jobbet de i kjøttindustrien, tjente penger og sendte hjem et brev som reiste i landsbyen i flere uker. Fra nå av er det øyeblikkelig at det vil si med et enkelt trykk på en knapp på mobilen», læreren beskriver forskjellen i kommunikasjon.

Sammenlignet med tidligere år, til tross for lettere kontakt med familie, er migrasjonsraten fortsatt lik. «Siden 1960-tallet har andelen migranter i destinasjonslandene holdt seg mellom 2 og 4 prosent,» sier samfunnsgeograf Dušan Drbohlav.