På norsk heter den Vikersundbakken. Han er mer enn fem hundre meter fra bakken på toppen av tårnet. Innflygingsbanen måler mer enn hundre og tretti meter, nedslagssonen 270.

I tillegg kommer mengden av bøllete fans: det kan lett være opptil tretti tusen.

Ikke rart det er en verdensrekordbro. Totalt ni har falt her, den siste i 2017, da østerrikeren Stefan Kraft hoppet 253,3 meter.

Så langt er det bare herrene som har kjempet om pallen her. Ja, kvinner hoppet også her, men bare som en del av utstillingshopp, og oppfyller rollen som pre-hoppere.

Alt vil imidlertid endre seg i den kommende sesongen.

De femten beste her vil kjempe om premieremedaljene 17.-19. mars. Det forventes fly langt over to hundre meter.

«Det er definitivt enda et skritt fremover,» sier tsjekkiske Klára Ulrichová. «Bevis på hvordan hoppridning for kvinner har kommet langt de siste årene.»

Det er fortsatt bekymringer

Avgjørelsen var imidlertid ikke lett. Norske arrangører forsøkte å inkludere en av de største broene i verden i kvinnekalenderen i fjor. Men så bestemte det internasjonale skiforbundets komité i forholdet 9:7 at premieren skulle utsettes.

«Utrolig», fulminerte norske Maren Lundby, olympisk mester i Pyeongchang. «Vi får hele tiden beskjed om at vi ikke er attraktive nok. Men hvordan skal vi oppnå dette hvis vi ikke virkelig kan vise oss frem?»

Hovedårsaken var sikkerhetsproblemer. Mammoth-broer skremmer selv erfarne menn.

I tillegg er antallet skadde ikke ubetydelig.

Den norske olympiske mesteren eller verdensmesteren Daniel André Tande kunne fortelle sin historie. Under testrunden på Planica 2021 mistet han balansen under flyturen og styrtet ukontrollert ned i snøen i en hastighet på over hundre kilometer.

Diagnostisk? Ødelagt kragebein, sprukket lunge. For dette måtte legene legge ham i kunstig søvn.

«Sikkerhetsbekymringer og frykt råder fortsatt,» sa FIS etter allerede å ha enstemmig støttet arrangementet i Vikersund i år. «Men vi tror nå er tiden for kvinner å begynne på den gigantiske broen også.»

Det perfekte stedet

Det blir ennå ikke et fullverdig løp. Hun vil være under FIS-fanen, men resultatene hennes vil ikke telle med i verdenscupstillingen.

Bare de femten beste fra forrige Raw Air-turné vil være kvalifisert til å starte, og alle deltakere må være minst atten år gamle.

Likevel vil risikoen naturligvis være høy.

«Når det holdes herreløp der, kommer noen ikke engang. Jakub Janda sa også at han alltid er redd. På slike broer må du ikke være hundre, men hundre og tjue prosent forberedt», advarer Vasja Bajc, Slovensk trener for tsjekkerne. Ikke desto mindre tror hun de beste kvinnene kan ta spranget.

«Daniela Iraschkova i Kulm (i 2003) hun hoppet to hundre meter. Andre kvinner har også vist det siste året at de er i bedring og kan fly. Det er bra at det også foregår i Vikersund. Du flyr ikke så høyt der som for eksempel i Planica, og innflygingshastigheten er heller ikke like høy der, legger Bajc til.

Den tsjekkiske hopperen Karolína Indráčková ved verdensmesterskapet i Oberstdorf

Ved årets flyve-VM i Vikersund fløy toppherrene 220.230 meter. Slovenske Timi Zajc passerte til og med 240-meteren to ganger.

Kvinner kunne hoppe på samme måte.

«Min rekord er rundt 134 meter,» sier Karolína Indráčková. «På to hundre meter må det imidlertid være en helt annen opplevelse. Jeg håper å være heldig en dag.

Om i inneværende sesong er et spørsmål. Men i fremtiden tror hun at hopping på kvinnenes gigantiske broer vil vokse.

Og lykken vil komme for henne også.

«Jeg dro for å se den i Harrachov. Det vil si da den fortsatt var i god stand og kunne brukes. Og det er ganske høyt,» sier han. «Det er derfor det er blandet i meg. Jeg vil gjerne prøve, men på den annen side har jeg også respekt. Selv om det sannsynligvis er bra, er det en så sunn frykt.»

Men sannsynligvis har alle det for mange år siden.