Dette er resultatet av en unik undersøkelse blant ansatte i nasjonale nyhetsmedier, hvis detaljerte resultater vil bli publisert i slutten av oktober.

Forskningen ble utført i løpet av sommermånedene i år av et konsortium av organisasjoner ledet av Charles Universitys fakultet for samfunnsvitenskap. Undersøkelsen er en del av det internasjonale teknologi-, menneskerettighets- og medieprosjektet Digital Age with a Human Face, som har som mål å øke bevisstheten og bevisstheten om teknologiens innvirkning på menneskerettighetene. Ikke bare i journalistikkens verden og i utdanningsinstitusjoner, men også blant allmennheten.

En kvantitativ sosiologisk undersøkelse av 626 journalister og personer som arbeider i nyhetsmedienes tekniske, kommersielle eller markedsavdelinger, viste at 58 % av respondentene ikke anser menneskerettigheter på internett og sosiale nettverk som håndhevbare. Ifølge mer enn en fjerdedel av respondentene (26 %) trenger Internett særbehandling. Bare 6 % av de spurte er overbevist om at rettighetene som gjelder utenfor Internett og sosiale nettverk brukes i nettmiljøet.

Undersøkelsen var delt i tre deler: Respondentene svarte på spørsmål om å jobbe i nyhetsmediene selv, om hvordan teknologi brukes der, men også om hvordan disse mediene tar hensyn til temaer om digital ekskludering eller behovene til personer med spesielle behov.

«Fra forskningen vil vi for eksempel lære hvordan data som samles inn på leserne påvirker utvalget av artikler. Respondentenes svar på fenomener som digital ekskludering eller muligheten for å tilpasse form og innhold til personer med spesielle behov er interessant. Men fra forskningen, fant vi også ut hvordan nyhetsmediearbeidere har det og hva de tenker om fremtiden sin i dagens stadig mer digitaliserte verden, sier FSV UK pedagog og journalist Václav Moravec, som forberedte og garanterte forskningen.

Som grunnlag for forskningen med journalister har avhør av personer som ikke bruker visse digitale teknologier i det hele tatt og av personer med spesielle behov, som digitale teknologier ofte er nyttige for, fungert som grunnlag. Forskningsforfatterne snakket med begge gruppene våren i år.

Medieskapere og forbrukere vil lære de nøyaktige dataene 24. oktober 2022 på det faglige symposiet Media and Human Rights in the Digital Age, som vil finne sted i regi av det tsjekkiske formannskapet i EUs råd ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet i Praha. Etter morgenens pressekonferanse vil en representant fra den norske organisasjonen Electronic Frontier Norway dele erfaringen med digitalisering i Norge, etterfulgt av fire panelsamtaler. Advokat Jana Pattynová, president for Syndicate of Journalists of the Czech Republic Adam Černý, tilgjengelighetsspesialist Radek Pavlíček og kunstig intelligens og etikkekspert Alžběta Solarczyk Kraus vil kommentere forholdet mellom media, menneskerettighetsmennesker og teknologi.

Scenearrangementer vil bli tolket på tsjekkisk tegnspråk hele dagen. Symposiet er spesielt rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne og ansatte og fremtidige mediefolk, det er gratis adgang etter påmelding.

Prosjektet Supporting Human Rights in the Digital Age (LP-HRMGSA-017) går fra januar 2022 til januar 2024 med støtte fra det norske finansierte menneskerettighetsprogrammet 2014-2021.