Du kan også lytte til artikkelen i lydversjon.

«Ingensteds er trygt. Det er ingen steder å gjemme seg.» Hovedbudskapet i disse dager kommer fra sivilbefolkningen på Gazastripen. De betaler også for gjengjeldelsesrakettangrepene som Israel svarte på blodsutgytelsen forårsaket av terrorister fra Den palestinske organisasjonen Hamas på den jødiske statens territorium.

Dette er langt fra første gang at innbyggere i Gaza møter israelske raketter. «Jeg har opplevd kriger i 2008, 2014 og 2021, men denne er av eksepsjonell intensitet … hele familier har blitt drept. Det handler om hvor godt sivile er beskyttet, men også hvordan man finner et trygt sted når det ikke er et.» erklært humanitær Nidal Hamdouna i den norsk-danske organisasjonen Church Aid for den britiske avisen The Guardian.

Lignende vitnesbyrd i sin videodagbok Den palestinske journalisten Plestia Alaqadová rapporterte også for BBC. Selv ifølge henne er situasjonen annerledes denne gangen. Mens hun til å begynne med fortsatt håpet at bombingene mot sivile mål ville mislykkes, beskrev hun noen dager senere entusiastisk hvordan israelske raketter også retter seg mot sivile objekter, og sammen med familien flytter hun fra sted til sted den andre «av sikkerhetsgrunner».

«Vi evakuerer akkurat nå. Vi er alle på gaten. Evakuer til hvor? Situasjonen er gal. Seriøst, ingen steder er trygt. Siden i går alene har jeg evakuert tre ganger,» sier hun.

Ikke alle innbyggere i Gaza støtter Hamas. Imidlertid føler de også de harde israelske represaliene. Ødelagte, skadde og døde hjem og sivil infrastruktur forblir i kjølvannet.

«Jeg mistet alt. Leiligheten min, der mine fem barn bodde, var her, i dette huset. Dagligvarebutikken min i underetasjen ble ødelagt… Hvor skal vi? Vi er hjemløse. Det er ingen husly eller arbeid for oss… Er huset mitt og matbutikken min et militært mål, Israel?», sa en annen innbygger i Gaza, Mohammed Abu al-Kassa, som siterer BBC.

Dette er ikke en isolert historie. Sivilbefolkningen i Gaza har ingen steder å flykte fra israelske represalier. De kan bo hjemme, bo i underjordiske bunkere, som ingen vil kunne hente dem ut fra hvis huset kollapser, eller gjemme seg på skoler. Men selv da trenger den ikke alltid å unngå bombing.

I følge de siste dataene har minst 340 000 palestinere blitt fordrevet over hele Gazastripen. FNs kontor for palestinske flyktninger (UNRWA) kunngjorde torsdag at nesten 218 600 mennesker er skjermet i 92 UNRWA-skoler, informerte hun AP Agency. Byrået antar at antallet vil øke raskt med intensiteten av bombingen.

De begynner fullt ut å føle engasjementet til den israelske forsvarsministeren Jo’av Galant, som allerede mandag kunngjorde en plan for en «total beleiring» av Gazastripen. «Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen drivstoff,» sa ministeren tydelig. Torsdag foreslo Israel at de ville gjenoppta forsyninger hvis Hamas løslot alle de som ble kidnappet i den jødiske staten.

Effektene av blokaden lot ikke vente på seg. Det eneste aktive kraftverket ble stengt onsdag ettermiddag på grunn av mangel på drivstoff, ifølge myndighetene i Hamas-kontrollerte Gaza. Beboerne må derfor stole på egne generatorer, men også disse trenger drivstoff som går raskt tom. Likeledes blir forsyninger av drikkevann og mat knappe.

«Kan du tenke deg å leve uten strøm eller vann i det 21. århundre? Jeg er tom for bleier og jeg har bare en halv flaske melk,» sa Waad al-Mughrabi til BBC, mens han så på den ødelagte bygningen ved siden av huset hans i Rimal-distriktet. «Er det «Er det barnet mitt som invaderte Israel?» han spør.

«Jeg har bare vann for én dag, jeg vet ikke om jeg kan få en dag til. Jeg vet ikke om tilgjengeligheten av mat,» sa agenten til Guardian humanitære Hamdouna nevnt ovenfor.

«Vi har ikke vann, de kuttet det av i går (mandag). Vi har knapt strøm eller internett og vi kan ikke forlate huset for å kjøpe mat fordi det blir mer og mer farlig», beskrev hun de siste dagene av amerikansk avis. togstasjonen En kvinne fra CNN som heter Nadine. Han legger til at hver gang de hører fly, «gjemmer de seg under bordet».

Verdens matvareprogram (WFP) advarte søndag om en matkrise. Representantene sa at de fleste butikkene på Gazastripen har «en måneds forsyning med mat», men risikerer «fort å gå tom ettersom folk lager opp i frykt for en forlengelse av konflikten». Uten strøm blir mye mat også ødelagt.

Helsevesenet er også i faresonen. Når sykehus og medisinske fasiliteter går tom for strøm, vil det være slutten.

«Ingen sykehus kan fungere uten strøm, faktisk kan nesten ingenting fungere uten strøm i dag… Hvis det ikke er lys på operasjonsstuen, for eksempel, kan du ikke operere for eksempel skuddskader, rifter, brannskader, som er alt problemer som ofte oppstår i konflikter… Hvordan sterilisere kirurgiske instrumenter når du ikke har nødvendig utstyr, når det ikke er rennende vann eller det ikke er desinfeksjon?», understreker Tomáš Bendl, en humanitær arbeider med Leger uten grenser , i et intervju for Seznam Zprávy.

Denne potensielle katastrofen påpekes også av lokale leger, redningsmenn og humanitærer som beskriver den daglige virkeligheten for journalister. Men selv de i Gaza rapporterer at det snart kan være slik at de ikke har noen mulighet til å varsle på stedet når batteriene til telefonene deres eller eksterne batterier er utladet.

Dessuten var det ingen steder å unnslippe dette «helvete på jorden», slik FNs generalsekretær António Guterres beskrev det. Bortsett fra å krysse inn i Israel, er den eneste veien ut av Gaza gjennom Rafah-grenseovergangen til nabolandet Egypt.

Trafikken der var allerede begrenset før starten av den nåværende konflikten. Den ble bombet tre ganger bare på tirsdag, ifølge The Guardian, en egyptisk ideell organisasjon.

Imidlertid kunngjorde egyptisk diplomati torsdag at Rafah-terminalen var åpen og at internasjonal bistand ble transportert til flyplassen Arisha i Sinai. Egypt skal også ha oppfordret Israel til å unngå å bombe den palestinske siden av grenseovergangen.

Israels harde represalier, som også rammer sivile, blir også kritisert av det internasjonale samfunnet. «Jeg anerkjenner Israels legitime sikkerhetsbekymringer, men samtidig minner jeg det om at militære operasjoner må utføres i streng overholdelse av internasjonal humanitær lov,» sa FNs generalsekretær António Guterres. , om situasjonen i Gaza.

Humans Right Watch (HRW) kalte avgjørelsen, kunngjort av den israelske forsvarsministeren Gallant, en «form for kollektiv avstraffelse» og en «krigsforbrytelse».

Onsdag kommenterte også den tsjekkiske utenriksministeren Jan Lipavský situasjonen i Gaza. Når det gjelder levering av humanitær hjelp, sa han at det var nødvendig å «respektere humanitær og internasjonal lov» som tillater humanitært arbeid.

Det israelske militæret sier at det retter seg mot alle steder knyttet til Hamas, inkludert hjemmene til medlemmene, skriving Den amerikanske avisen The New York Times.

Så langt har israelske luftangrep drept minst 1200 mennesker, inkludert dusinvis av barn, ifølge Gaza-myndighetene. Det er imidlertid ikke mulig å bekrefte om blant ofrene er Hamas-krigere eller kun sivile, ifølge utenlandske medier. Ytterligere 5.339 mennesker ble skadet. En betydelig del av de skadde er kvinner og barn.

FNs kontor for koordinering av humanitære anliggender (OCHA) sa at luftangrepene raserte minst 790 boligenheter og skadet 5.330 alvorlig.

Oppdatering: Vi har lagt til informasjon om den åpne grenseovergangen mellom Gaza og Egypt.