Norge besluttet før forrige fredag ​​å utvise ham umiddelbart ved ankomst. Svalbard personer som står på sanksjonslistene. Den norske regjeringen begrunnet dette med å forsøke å «sikre etterlevelse av internasjonale forpliktelser».

Nordmenn reflekterte over å oppfylle sine internasjonale forpliktelser etter besøket av den russiske visestatsministeren Dmitry Rogozin på Svalbard, som tilfeldigvis står på EUs anti-russiske sanksjonsliste.

Rogozin, som ikke havnet på EUs svarteliste ved en tilfeldighet, besøkte Arktis i april som leder av regjeringens arktiske kommisjon for å åpne Nordpolen-2015 drivende polarstasjon.

På veien stoppet han kl Longyearbyenbesøkte «russisk» Barentsburgog bemerket også at Russland bør overta den delen av Arktis som de har rett til.

Den norske regjeringen ble så rasende at den innkalte den russiske ambassadøren til møtet. Og nå har hun lagt til rette for at Rogozin ikke kommer tilbake til Svalbard i nær fremtid.

«Norske diplomater oppførte seg som en arktisk struts som stakk hodet i snøen», svarte den «straffede» russiske politikeren. – Forsøket på å hindre russiske borgere fra å få tilgang til Svalbard indikerer uvitenhet om internasjonal lov eller et bevisst brudd på den, sa Rogozin.

Det russiske utenriksdepartementet har tatt samme tilnærming. Ifølge avdelingen samsvarer forbudet «ikke med ånden i internasjonalt samarbeid på Svalbard basert på 1920-traktaten».

Ifølge Moskva har ikke Norge rett «til å innføre regler som begrenser fri tilgang til øygruppen, garantert av dette internasjonale dokumentet».

Men det er ikke så åpenbart. Kontrakten gir underskrivere fri tilgang til Svalbard, men bekrefter samtidig øygruppen som en suveren del av Norge og forplikter underskrivere til å følge lokale lover.

Selv russiske internasjonale eksperter anerkjenner at Oslo har rett til å ta en slik beslutning, selv om den strider mot gjeldende praksis.

Nordmennene har lett etter en vei ut av den gamle avtalen i mange år. De vil gjerne kontrollere Svalbard ikke bare politisk, men også økonomisk. Russerne prøver på sin side å sikre den strategiske øygruppen de vil ikke miste retten til å bruke mineralrikdommen som finnes der.

Dette er grunnen til at de holder det tapsgivende kullgruveselskapet Arktikugoľ, basert i Barentsburg, i live og hvis eksistens foreløpig kun har en geopolitisk grunn. Det nevnte besøket til Rogozin var også en del av denne innsatsen.

År med russisk-norsk friksjon over Svalbard ble intensivert denne våren rundt lisenser for leting og produksjon av hydrokarboner på Svalbardplatået. Den norske regjeringen utlyste en ny 23. anbudsrunde for lisenser for strekningen som ifølge russerne overskred grensene for «Svalbardplassen» (det vil si området som har rett til alle underskrivere av 1920-traktaten).

Selv om Moskva sendte et protestnotat til Oslo, gjentok nordmennene overfor Russland at Svalbardplatået tilhørte dem og at de derfor ville gi lisenser etter eget ønske. Den nye diplomatiske konflikten tyder på at det ikke vil ta lang tid før kampen om Svalbard fortsetter.