Det internasjonale skiforbundet (FIS) kunngjorde denne uken at et forbud mot fluorkarbonvoks vil være fullt implementert ved starten av den kommende vintersesongen 2023/2024.

FIS forbyr disse produktene som brukes til preparering av ski på grunn av helserisiko og miljøvern. I samarbeid med Bruker, en av de ledende produsentene av høyytelses vitenskapelige instrumenter – spektrometre, og International Biathlon Union (IBU), er det utviklet en effektiv og nøyaktig testmetode.

Skiforbundet vil gjennomføre tester ved stevner på høyt nivå, inkludert FIS verdensmesterskap på ski, verdenscupkonkurranser og andre store begivenheter som juniorverdensmesterskapet, for å sikre at skivoks ikke lenger er fluorfri. Men testing vil også starte ved arrangementer på lavere nivå under FIS-banneret, det vil bare være tilfeldig.

FIS brukte den siste vinteren på omfattende testing av utstyret og opplæring av tjenestemennene som skal bruke det for å sikre pålitelige resultater.

«Vi kan nå fullt ut implementere forbudet mot fluorholdig voks på våre hovedkonkurranser,» sa FIS visepresident Roman Kumpošt, som jobbet tett med prosjektet. «Dette er et viktig skritt for å minimere virkningen av negative helse- og miljøeffekter.»

Kontroversen rundt fluorkarbonvoks har en lang historie. For noen kan det virke som om dette bare er en oppfinnelse av miljøvernere som ønsker å komplisere noe som fungerer bra. Og at fluorkarbonvoks har fungert veldig bra i skisport er udiskutabelt.

Imidlertid er skadeligheten til fluorerte forbindelser bevist, og dette er ikke trivielt.

«Langkjedede fluorkarbonvoks merket C8 brytes ikke ned naturlig. Menneskekroppen kan ikke eliminere dem i det hele tatt, de er uforgjengelige», påpekte representanten for voksmerket Swix i Tsjekkia, Jan Weisshäutel, for Seznam Zprávy. «Så er det også C6-voksene, de kommer ut av mennesket. kropp, men de blir i naturen, så mennesker og dyr blir uansett ikke kvitt dem. Så C6 løser ikke problemet, og det er derfor Swix har sluttet å bruke fluor for godt.»

Forskere er bekymret for at disse fluorforbindelsene påvirker for eksempel nervesystemet negativt, forårsaker hjerte- og karsykdommer, leverskader, hormonforstyrrelser og er kreftfremkallende.

Fluorokarbonvoks ble først introdusert til skiverdenen for over tre tiår siden. Siden den gang har det lenge vært ansett som et mirakelprodukt som gjør konkurrenter i alpine og klassiske skidisipliner, samt skiskyttere, raskere enn noen gang. Det er imidlertid i langrenn og skiskyting at hans innflytelse er mest betydelig.

For hva? Når det påføres riktig, skaper fluorkarbonvoks i hovedsak en fukt- og smussbarriere mellom skøyten og snøen, noe som reduserer friksjonen og øker hastigheten. Effekten av fluorvoks sees best på snø med høyt fuktighetsinnhold.

FIS bestemte seg for å forby dem allerede i november 2019. Men det fantes ingen effektiv teknologi for nøyaktig å kontrollere bruken. Enkelt sagt var ikke kontrollenheten helt nøyaktig. Det har endret seg nå. Til slutt ble alt gjort i samarbeid mellom Bruker, IBU og FIS. Bruker har allerede publisert detaljer om instrumentet samt tilbud til nasjonale foreninger. Prisen avhenger av ønsket enhetskonfigurasjon.

«Så vi nærmer oss først nå full testing og det er for FIS-renn, det vil si arrangementer som forbundet kan ta stilling til. Skiturer og bruken av voksene som er på markedet er styrt av europeisk lovgivning der fluorvoks basert på C8 er ikke lenger autorisert til å selges eller brukes. Lovgivning for å begrense andre fluorkarbonstoffer er allerede i arbeid. Det er produsenter som ikke lenger er autorisert eller vil ikke lenger kunne levere dem i butikker i fremtiden, sa han til Seznam Zprávy Kumpošt.

Noen voksselskaper endrer seg med tiden og for eksempel norske Swix eller konkurrenten Toko (men de har samme eier) produserer ikke lenger fluorvoks. De har allerede nesten helt tilsvarende ikke-fluorerte voksarter. Og de resterende fluorkarbonvoksene i butikkene vil også ta igjen over tid.

Men det er et normalt marked. Samtidig påpekte Kumpošt at situasjonen i skirenn er mye mer komplisert. «Noen serviceteam gjør sin egen utvikling, det vil si at de tilsetter egne tilsetningsstoffer til voksene, som ikke er på markedet i det hele tatt, derav behovet for FIS-skikontroll I tillegg kommer klargjøring av antall ski per konkurrent pr. løp varierer veldig fra lag til lag, og antall ski per løp for store lag er veldig viktig. For eksempel brakte den finske lastebilen 1000 par ski på Planica-toalettene.»

Et ofte stilt spørsmål er om all kontroversen rundt fluorkarbonvoks er overblåst. Eksperter påpeker at dette ikke er tilfelle. Flere studier fra Norge og andre land ble presentert på FIS Økologiske konferanse i november 2019. Fluorokarbonstoffer, helseskadelige, ble funnet i blodet til tjenestemenn når de ikke hadde masker tilsvarende beskyttelse. Samtidig overskred de sikkerhetsgrensene gjentatte ganger. Og ikke bare det. «De har også dukket opp i blodet til fisk i innsjøene nær Sv. Morice, der Engadine Marathon finner sted. Etter konferansen i november 2019 forpliktet FIS seg til å iverksette passende tiltak, og dermed starte en lang beslutningsprosess. Det var ikke en forhastet avgjørelse i det hele tatt,» understreket Kumpošt.

Her må man imidlertid være presis og påpeke at fluorkarbonvoks kun utgjør et marginalt bruksområde. Fluorkarbonforbindelser, en gang betraktet som et vidunder av moderne kjemi, er forbindelser som inneholder fluoratomer tett bundet til karbonkjeder. Resultatet er glatte molekyler med bemerkelsesverdig motstand som avviser fett og vann. De har lenge vært verdsatt for sin evne til å avstøte vann, forhindre at ting fester seg, noe som fører til utbredt bruk i belegg, teflonkokekar eller vannavstøtende klær.

«Det er til og med i hurtigmatemballasje, som pizzabokser…», understreker Weisshäutel. Det som slippes ut i naturen fra voks er derfor marginalt sammenlignet med den totale «forurensningen». Så hvorfor behandles voks så strengt?

For de er rett og slett farlige og sammenhengen med vintersport er tydelig. I Norge er ski som en religion. Og noen av de største voksselskapene (Swix og Toko) kommer under lupen der. Takket være mye press fra Skandinavia er alt endelig løst på «globalt» nivå.

Selv takket være den nevnte tre års forsinkelsen, har spesialiserte voksmerker hatt litt tid til å forberede seg på den nye situasjonen. For eksempel har det nevnte selskapet Swix allerede annonsert at det er helt klart for fluorfri ski. Swix er proaktiv på dette området og har lett etter måter å erstatte fluorkarbonvoks fullstendig.

Skandinavene gjorde det veldig smart. De mente at den sikreste måten å sikre at alle idrettsutøvere hadde lovlige produkter under skiene, var å utvikle fluorfrie produkter som ville overgå de som inneholder det. De lykkes delvis. «Det er ikke en-til-en, men under spesifikke forhold, når det er under frysepunktet og lavere luftfuktighet, for eksempel,» sa Weisshäutel.

Enda verre enn fluor som lekker fra voks ut i naturen mens du sykler, er tilsynelatende effekten av dem når du forbereder ski. Det har vært kjent i årevis at langvarig eksponering for røyken fra fluorkarbonvoks er skadelig, spesielt i små celler og vaskerom. Dessverre er dette ikke unntak, slik det kan virke for en lekmann. Fluorholdig voks brukes ikke bare av topprepresentative lag, men også av hundrevis og tusenvis av vellykkede langrenn-, skiskyting- eller alpinlag fra Nord-Amerika over store deler av Europa.

Derfor er det ikke bare hundrevis av høynivåtjenestemenn i profesjonelle team som kommer i kontakt med fluorholdig voks. I tillegg jobber de allerede i dag i spesialventilerte lastebiler. Problemet er nedgangen i konkurransen. De fleste landene som deltar i skikonkurranser har fortsatt tradisjonelle vokshytter med ingen eller svært dårlig ventilasjon. Dette er også tilfellet for tusenvis av barn og tenåringer som veldig ofte klargjør skiene selv, noen ganger med hjelp fra foreldrene.

Det er godt å forestille seg hele prosessen med å forberede ski. Strykejern brukes til å smelte vokslagene på skiene til syklistene, deretter strykes den voksede overflaten for å feste seg, et akselererende fluorkarbonpulver påføres, og til slutt blir overflødig voks «glattet» ut på skien. Alt dette skjer ofte i små, tette rom eller hytter, og produserer røyk, støvskyer og flygende vokspartikler. Hvert år havner opptil tonn giftig avfall i vanlige søppeldunker.

Heldigvis gjelder dette i hvert fall ikke for allmenn skiløper. Vokser med høyt fluorholdig innhold er både for dyrt og unødvendig for de fleste fritidsløpere på ski og snowboard.

I det minste noen gode nyheter.