Omtrent 8000 ganger mer energi når jorden fra solen enn vi bruker fra våre energikilder. Dermed faller så mye som vi forbruker på planeten i løpet av et år på jorden i løpet av en time. Dette potensialet kan ikke utnyttes fullt ut, da det i stor grad er den lave potensielle varmen i miljøet. Likevel gjenstår det nok naturlig energi til å dekke alle energibehov.

Flere studier omhandler modellering av en fullt fornybar energiforsyning. Disse studiene er basert på den nåværende teknikkens stand, dvs. den nåværende effektiviteten til solcelle- og vindkraftsystemer og batterier. Dette er arbeidet til pr. Jacobson fra Stanford University, prof. Breyer fra det tekniske universitetet i Lappeenranta eller en studie fra Potsdam Institute som vurderer energipotensialet i europeiske regioner. Denne siste studien anslår potensialet for elektrisitetsproduksjon i Tsjekkia til rundt tre ganger dagens forbruk.

I Tsjekkia har omtrent 79 % av befolkningen en positiv holdning til kjernekraft. En av grunnene er behovet for å få slutt på forbruket av fossilt brensel, noe flertallet av befolkningen oppfatter som en nødvendighet. Kjernekraft er imidlertid ikke uten problemer. For eksempel er forsvar av kommuner mot plassering av et permanent deponi for atomavfall den andre siden av medaljen.

Fornybar energi genererer raskt fordeler

Mange kommuner, byer, regioner og land rundt om i verden drives kun av fornybar elektrisitet. Som eksempler gir det ikke mening å trekke frem land som har eksepsjonelle forhold, som Norge eller Island, eller land med store demninger ved store elver og lavt strømforbruk, som Uruguay, eller Costa Rica, som ligger mellom havene, har mye vind på høydedragene og regn som driver vannkraftverkene i fjellskråningene, og takket være dette produserer den nesten 100 % strøm fra fornybare kilder. .

Bedre eksempler for sammenligning kan være steder som har lignende geografiske forhold. En slik region er den østerrikske forbundsstaten Burgenland, hvis sletten begynner nær Bratislava, og som har vindforhold minst like høye som det bohemsk-moraviske høylandet, som i gjennomsnitt er 400 til 500 meter øvre. Burgenland dekker strømforbruket sitt fra fornybare kilder, hovedsakelig vind, sol og biomasse, og har eksportert 50 % av produksjonen de siste årene.

Et interessant eksempel er den bayerske byen Hassfurt, som ligger 140 km fra vår vestlige grense, det vil si under praktisk talt identiske klimatiske forhold. Energimiksen består av vindparker, solcelleanlegg, en biogassenhet og har også hydrogenlagring.

Konseptet med det tyske distriktet Rhein Hunsrück (RHK), hvis økonomi hovedsakelig er basert på landbruk og turisme, er også verdt å følge. I 2018 produserte dette distriktet med 100 000 innbyggere š0 % mer strøm per innbygger enn Tsjekkia, og samme år tjente det en inntekt på rundt 44 millioner euro ved å eksportere dobbelt så mye fornybar strøm sammenlignet med eget forbruk.

Distriktet var tidligere avhengig av fossilt brensel, mens i dag forblir mye av verdien fra energi i regionen og går tilbake til det økonomiske kretsløpet i form av inntekter, forretningsfortjeneste, kostnadsunngåelse fossilt brensel, inkludert skatter og avgifter. Denne verdien gir kommunene et nytt rom: skoler, veier renoveres, samfunnslivet støttes. Lokale myndigheter i distriktet har nå mer enn 99 millioner euro i reserver og den kommunale gjelden er bare 20 % av landsgjennomsnittet.

Særlig distriktene drar nytte av utbygging av fornybar energi i RHK ved å leie tomt. Fra og med en vindturbin for hver 200 husstander i 1995, er det nå 271 vindturbiner i drift, som genererer strøm til over 300 000 husstander. Nye arbeidsplasser, langsiktige økonomiske utsikter og inntektskilder er skapt i kommunene. 60 av de 137 kommunene i distriktet har leieinntekter. Lokale myndigheter bruker deler av det til å spare energi: de hjelper innbyggerne med å gjennomføre energisparetiltak på en økonomisk og ikke-byråkratisk måte. Enten du eier eller leier, kan støtte på opptil €6 000 per husholdning øke oppussingsgraden betydelig og øke bevisstheten om og aksept for fornybar energi.

I 2008 ble det første solenergikooperativet opprettet, og i 2010 ble den første matrikkelen av soltak (kart over solcelle- og solvarmepotensial på tak) opprettet i distriktet. Det daværende målet om å produsere energi på 1000 hustak var for lengst nådd. Det er totalt 4400 solcelleanlegg på taket og dekker 18 % av alt strømforbruk. Takket være direkte egenforbruk av elektrisitet blir innbyggerne «prosumers» (produsenter og forbrukere samtidig) og reduserer sine strømkostnader fundamentalt. Kommunene støtter installasjon av solcelleanlegg og lageranlegg inntil 30 % av anskaffelseskostnadene. Vinden og solen kan ikke kjøpes, de er fritt tilgjengelige for alle.

I 2020 ble omtrent 337 % av distriktets strømforbruk generert fra lokal biomasse, solcelle og vindkraft. Ifølge eksperter er RHK det første distriktet i det indre av Tyskland som blir CO2-nøytralt når det gjelder varme, elektrisitet og avfall.

I lang tid ble regionen ansett som strukturell svak. I 1995 var arbeidsledigheten i RHK 8,3 %, den er i dag 3,5 %. Med rundt 20 % av landsgjennomsnittet er distriktet på bunnen av kommunal gjeld i Rheinland-Pfalz. Kommunene er tilnærmet gjeldfrie. Inntekter fra desentralisert energitransformasjon har i stor grad bidratt til å redusere lokale myndigheters gjeld.

Landsbyer som er aktive innen klimavern har også vært i stand til å møte utfordringene med demografiske endringer. Ledige stillinger hører fortiden til. Utdannede unge mennesker setter pris på livskvaliteten og forlater byområdene til RHK. Boligene blir utsolgt på kort tid.

Disse fordelene med fornybar energi kan ikke realiseres med kjernekraft.

Det er ikke lett å forklare hvorfor spesielt østeuropeere ønsker atomkraft. Hvorfor tror de ikke på lokal utvikling slik vi ser i Rhein-Hunsrück? Er dette ønsket uttrykk for irrasjonalitet eller er det et resultat av intens statlig indoktrinering? Tror våre medborgere at atomenergi en dag vil bli billigere? Er de overbevist om at det vil være i stand til å redusere den klimatiske katastrofen betydelig? Svaret er nei. Det vil ikke være billigere enn fornybar energi, inkludert lagring, og kan ikke bidra vesentlig til avkarbonisering, siden kjernen i dag dekker 10 % av elektrisiteten og 2 % av total energi med sine 440 reaktorer.

Hva er byggehastigheten og hva er risikoen for at nye atomkraftverk blir dyrere? Den nåværende byggingen i Europa har overskredet startkostnadene, både i land hvor nivået av opplevd korrupsjon er svært lavt (Finland) og i landet med høyest prosentandel av elektrisitet fra kjernefysiske kilder (Frankrike), hvor økningen sammenlignet med startkostnadene. var mer enn femdoblet. Byggingen av det franske kraftverket Flamanville vil bli forlenget i minst 12 år.

Vår regjering har feilvurdert det fornybare potensialet i Tsjekkia og den dynamiske utviklingen av RES. Å støtte atomkraft er en politisk feil som vil påvirke alle innbyggere negativt.