Terrorangrep i Europa etter 2000

Oppdater 19.04.2020 05:00

1990-tallet representerte en kort periode med ro, der det europeiske kontinentet opplevde en massiv nedgang i antall terrorangrep mot sivile og militære mål. Etter 2000 begynte det europeiske samfunnet å oppfatte med enda mer følsomhet faren knyttet hovedsakelig til aktivitetene til radikale islamister knyttet til organisasjoner som Al-Qaida og ISIS.

Moskva teater, 26. oktober 2002169 ofre
Den 23. oktober ble det okkupert av 40 tsjetsjenske terrorister, hvorav de fleste var såkalte svarte enker – konene til falne krigere, Utsolgt Dubrovka teater, hvor de tok 850 mennesker til fange og krevde en slutt på den andre tsjetsjenske krigen. Om morgenen den 26. oktober angrep og eliminerte en Spetsnaz-kommando alle terroristene. Før selve angrepet hadde hun brukt en spesiell gass beregnet på å slå ut terroristene, men også dopet gislene. På grunn av den hemmelige sammensetningen av gassen, døde de fleste av de 129 gislene av forgiftning fra gassen som ble brukt i angrepet.

Moskva, 6. februar 200441 ofre
En eksplosjon i et metrotog i Moskva mellom stasjonene Paveletskaya og Avtozavodskaya førte til at 41 døde, inkludert selvmordsbomberen, og 120 ble såret. Tre medskyldige ble dømt til livstid i fengsel for dette angrepet.

Madrid, 11. mars 2004191 ofre
Etter klokken 08.30 eksploderte 10 togbomber på Atocha stasjon i Madrid. 191 mennesker døde og 2057 andre ble skadet. Angrepet ble utført av en gruppe radikaliserte narkotikasmuglere av arabisk opprinnelse på grunn av Spanias deltagelse i Irak-krigen.

Russland, 24. august 200489 ofre
To russiske transportfly TU-134 og TU-154, som lettet fra Domodedovo flyplass i Moskva, kollapset etter selvmordsangrepene utført av to tsjetsjenske kvinner.

Beslan, Nord-Ossetia, 1. september 2004334 ofre
I Beslan i Nord-Ossetia Rundt 40 væpnede menn gikk inn på skolen og arresterte mer enn 1100 mennesker, hovedsakelig barn og deres foreldre. 3. september kulminerte krisen med intervensjon fra russiske spesialstyrker. Av det totale antallet ofre var det 186 barn, 10 medlemmer av sikkerhetsstyrkene, 31 terrorister og mer enn 700 mennesker ble skadet. Tsjetsjenske separatister tok på seg ansvaret for angrepet.

London, 7. juli 200556 ofre
En kvartett av britiskfødte radikale islamister (inkludert 3 av pakistansk opprinnelse) ledet en rekke selvmordsangrep under morgenrushet i London sentrum, hvor det drepte 56 mennesker, inkludert bombeflyene selv, og skadet rundt 700 andre. Tre bomber eksploderte i T-banen og den fjerde i en toetasjes buss. Årsaken til disse attentatene var Storbritannias deltakelse i Irak-krigen.

Moskva, 29. mars 201040 ofre
To selvmordsbombere fra Tsjetsjenia sprengte seg selv i luften på metrostasjonene Lubjanka og Park Kultury i sentrum av Moskva, drepte 40 mennesker og skadet 65 andre.

Norge, 22. juli 201177 ofre
Først detonerte den norske høyreekstremisten Anders Behring Breivik en bombe i en varebil parkert i nærheten av regjeringsbygninger i Oslo, og drepte 8 mennesker, og skjøt deretter 69 mennesker, for det meste unge mennesker, som deltok i en ungdomsleir for de norske sosialdemokratiske arbeiderne. « Parti. organisasjon på øya Utöya ved Oslo. Han skadet 150 andre mennesker. Dette er det verste angrepet av en person med skytevåpen i historien.

Paris, 13. november 2015130 ofre
Totalt 4 selvmordsangrep og seks pistolangrep av et ukjent antall terrorister knyttet til Islamsk Stat i Paris. Totalt 130 mennesker ble drept og 352 såret i disse angrepene, med det høyeste antallet ofre (85) var skytingen ved Bataclan konserthus. Totalt ble sju terrorister drept.

Brussel, 22. mars 2016 – 34 ofre
To suicidale personer eksplosjon på Zaventem flyplass og en i Brussel metro av personer knyttet til Den islamske staten bare fire dager etter arrestasjonen av en av bakmennene i Paris-angrepet i november i fjor. Den fjerde angriperens bombe eksploderte ikke, og han flyktet. Attentatet førte til at 34 døde og 340 ble såret.

Liv Malthe

Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *