«Funnene deres løste et problem som filosofer og forskere har tenkt på i århundrer. Hvordan hjernen lager et kart over rommet rundt oss og hvordan vi kan navigere i et så komplekst miljø,» sa instituttet.

O’Keefe (til venstre), født i USA og studerer for tiden ved UCL University i London, oppdaget den første komponenten av vår «interne GPS» i 1971. I et eksperiment med rotter oppdaget han at når en gnager er på en viss punkt i et rom, aktiveres en bestemt type nerveceller. Samtidig beviste O’Keefe at disse cellene ikke bare registrerer visuell persepsjon, men også tegner et internt kart over det gitte miljøet.

Trettifire år senere, May-Britt og Edvard Moser (til høyre og under) ved Universitetet i i Trondheim, Norge, identifiserte en annen type nerveceller som skaper et koordinatsystem og tillater presis orientering i rommet.

Oppdagelsen av et navigasjonssystem i hjernen kan «hjelpe med å forstå mekanismen for romlig hukommelsestap» som påvirker Alzheimers pasienter, sa Karolinska Institute.

Nordmennene ville være det femte ekteparet som vant en av Nobelprisene. Pierre og Marie Curie er uten tvil de mest kjente ektefellene i Nobelprisens historie.

Så langt har 204 forskere og leger, inkludert ti kvinner, mottatt fysiologi- og medisinprisen. I 1947 ble Gerty Coriová, opprinnelig fra Praha, den første kvinnen som mottok prisen, som også mottok prisen sammen med mannen sin.

Kunngjøringen av Nobelprisen i medisin begynte uken, hvor også fysikkprisen blir offentliggjort på tirsdag, kjemiprisen på onsdag, litteraturprisen på torsdag og fredsprisen på fredag. Neste mandag får verden vite navnet på vinneren av Nobelprisen i økonomi.

I tillegg til den økonomiske summen på åtte millioner svenske kroner (nesten 24 millioner tsjekkiske kroner), vil vinnerne også delta i den tradisjonelle seremonien som finner sted 10. desember, årsdagen for Alfred Nobels død. Nobels fredspris deles ut i Oslo, den norske hovedstaden, prisene for medisin, økonomi, fysikk, kjemi og litteratur i Stockholm.

CTK

bilde fra www.nobelprize.org

Visittkort til årets nobelprisvinnere i medisin

Visittkort til årets nobelprisvinnere i fysiologi og medisin (i alfabetisk rekkefølge):

May-Britt Moser (51)

– Hun ble født 4. januar 1963 i Fosnavag, Norge.

I 1990 studerte hun psykologi ved Universitetet i Oslo og tok fem år senere doktorgrad i nevrofysiologi.

– I årene 1994-1996 jobbet hun ved Neuroscience Centre ved University of Edinburgh og samarbeidet også med John O’Keefe ved University of London (UCL). Deretter returnerte hun til Norge til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, hvor hun ble utnevnt til professor i 2000.

Edvard Moser (52)

– Han ble født 27. april 1962 i Ålesund.

– Ved Universitetet i Oslo studerte han matematikk og statistikk i 1985 og fem år senere psykologi og nevrobiologi. I 1995 oppnådde han en doktorgrad i nevrofysiologi.

– Han jobbet deretter i årene 1994-1996 ved University of Edinburgh og samarbeidet med John O’Keefe ved University of London UCL. Deretter returnerte han til Norge til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, hvor han ble utnevnt til professor i nevrovitenskap i 1998.

– I 2007 grunnla og ledet professorer og herr og fru Mosers i fellesskap Kavli Institute for Systems Neuroscience og Senter for hukommelsesbiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Forskningen deres har fundamentalt klarlagt visse prinsipper for funksjonen til hjernens minne og romlige orienteringssenter og kan være svært nyttige i diagnostisering og behandling av Alzheimers sykdom. Begge er medlemmer av Det Norske Videnskaps- og Kunstakademi og Norges Teknologiske Vitenskapsakademi.

John O’Keefe (74)

– Han ble født 18. november 1939 i New York, hvor han også vokste opp. Han har amerikansk og britisk statsborgerskap.

– Han tok sin bachelorgrad fra City College i New York og doktorgraden fra McGill University i Canada, hvor han også jobbet som forsker etter studiene. Deretter studerte han ved UCL University i London, hvor han ble professor i 1987.

– Fra begynnelsen av karrieren viet han seg til forskning på hjernen, spesielt på den delen av den som kalles hippocampus, som blant annet er sentrum for hukommelse og romlig orientering. Han utførte også sine eksperimenter på rotter.

– Han innehar flere priser, for eksempel mottok han i 2008 Gruberprisen for forskning på nervesystemet.

– The Mosers er det femte ekteparet som vinner en av Nobelprisene. Den mest suksessrike «Nobel»-familien er Curies – Marie Curieová-Sklodoská vant prisen to ganger (1903 for fysikk, 1911 for kjemi), en gang med ektemannen Pierre (for fysikk i 1903). Deres datter Irene Joliotová-Curieová og ektemannen Frédérik Joliot (begge født i 1935) mottok også kjemiprisen. Carl og Gerta Corio (sammen i 1947 for medisin), det svenske ekteparet Karl Gunnar Myrdal (1974 økonomi) og Alva Myrdal (1982 fred) og nå det norske ekteparet May-Britt Moser og Edvard Moser for medisin har også vunnet Nobelprisen.

CTK

Kilde: ČTK (foto: www.nobelprize.org)