Kommersiell presentasjon Oppdater: 22.05.2024 22:47
Utstedt av: 22.05.2024, 08:54

Brussel/Tel Aviv/Ramallah – Statsministrene i to EU-medlemsstater – Irland og Spania, samt Norges statsminister – kunngjorde i dag at fra 28. mai vil landet deres offisielt anerkjenne den palestinske staten. De uttrykte også håp om at andre vestlige land vil følge deres eksempel for fred i Midtøsten. Som forventet fordømte Israel kunngjøringen på det sterkeste. Flere europeiske land, inkludert Tsjekkia, Tyskland og Frankrike, tar en reservert tilnærming til å anerkjenne palestinsk stat – de sier det er et for tidlig skritt og i dagens situasjon kun symbolsk. Anerkjennelsen av Palestina, på den annen side, samt av palestinerne selv i Ramallah og Gazastripen, er ønsket velkommen av arabiske land og Slovenia. Det hvite hus understreket at Palestina bør etableres gjennom direkte forhandlinger mellom partene, ikke ensidig.

«Irland, Norge og Spania kunngjør at de anerkjenner staten Palestina,» sa den irske statsministeren Simon Harris på dagens pressekonferanse, og la til at han forventer at andre land vil bli med i løpet av de kommende ukene. «Hver av oss vil nå ta passende tiltak på nasjonalt nivå for å gi effekt til denne avgjørelsen,» la Harris til, som sa at det var en koordinert avgjørelse fra de tre landene. Spanias statsminister Pedro Sánchez understreket at Madrids avgjørelse ikke er rettet mot det israelske folket, som Spania respekterer og verdsetter.

Statsministeren i den jødiske staten reagerte likevel på denne kunngjøringen med sterk kritikk; I følge Netanyahu ville et uavhengig Palestina være en «terrorstat» som ville gjenta «gjen og igjen» terrorangrepene begått av den radikale islamistiske bevegelsen Hamas på israelsk territorium 7. oktober.

Norges utenriksminister Espen Barth Eide sa senere i et intervju med israelsk presse at Netanyahus kabinettpolitikk angående palestinerspørsmålet hadde en viss innflytelse på hans regjerings beslutning, siden den israelske regjeringen, ifølge lederen for norsk diplomati, tar beslutninger. Det er tydelig at hun ikke har til hensikt å forhandle med palestinsk side og er mottakelig for etableringen av nye ulovlige israelske bosetninger på palestinsk territorium.

Lederen for israelsk diplomati, Yisrael Kac, tilbakekalte kort tid etter kunngjøringen av de tre landene til sitt land de israelske ambassadørene fra Oslo, Dublin og Madrid for konsultasjoner, og på den annen side uttrykte han den sterke israelske misbilligelsen av beslutningen om å anerkjenne den palestinske staten til utenlandske diplomater; ifølge Kaca er det en «urettferdighet til minne om ofrene for 7. oktober», et «angrep på Israels rett til å forsvare seg (mot Hamas)» og en «belønning for Hamas og Iran. «(…) i dag vil de sende en melding til palestinerne og til hele verden: terrorisme lønner seg,» la den israelske ministeren til.

Tre europeiske land er imidlertid ikke enige i denne posisjonen: Ifølge Norges sosialdemokratiske statsminister Jonas Gahr Störe støtter faktisk ikke Hamas den såkalte tostatsløsningen på konflikten mellom Israel og palestinerne, selv om dagens kunngjøring var godt mottatt. av bevegelsen, det samme gjorde Saudi-Arabia, Jordan, Tyrkia og Slovenia. Den slovenske regjeringen har også startet prosedyren for å anerkjenne den palestinske staten, men Ljubljana har kun til hensikt å ta et formelt skritt når den kan bidra til å etablere varig fred i Midtøsten, sa den slovenske regjeringen.

I dag gjentok Tyskland, Østerrike, Frankrike og Tsjekkia eller USA sin støtte til mulig opprettelse av et uavhengig Palestina ved siden av en uavhengig jødisk stat. Men ifølge dem er kunngjøringen fra partnerlandene i dag bare symbolsk og for tidlig.

Ifølge fransk diplomati skal statlig anerkjennelse være «et diplomatisk instrument for konfliktløsning i form av to stater som handler side om side i fred og sikkerhet», og ikke bare en politisk posisjon. Tysklands utenriksdepartement sa at et uavhengig Palestina var et «fast punkt» i sin politikk, men veien til å komme dit, ifølge kontoret, er gjennom dialog. Det hvite hus kom med en lignende uttalelse: ifølge talspersonen for USAs nasjonale sikkerhetsråd har president Joe Biden gått inn for en tostatsløsning gjennom hele karrieren, men ifølge ham bør et uavhengig Palestina opprettes «direkte». forhandlinger mellom partene, og ikke ensidig anerkjennelse. »

Tsjekkias president Petr Pavel understreket i dag at «bare fordi noen anerkjenner en palestinsk stat betyr ikke at staten ikke vil bli opprettet». «Som Tsjekkia ser vi helt klart en løsning i statsordningen for palestinerne i et tostatssystem, men den tekniske implementeringen må være en del av de detaljerte forhandlingene,» sa Pavel. Statsminister Petr Fiala sa at det ikke var noen vits i å anerkjenne Palestina som en stat før det var klart hvem som representerer det og på hvilket territorium. «Konseptet med to stater – israelske og palestinske – er absolutt et godt mål. Hvorvidt dette kan oppnås raskt og med hvilke midler er et annet spørsmål,» sa statsministeren.

Lederen for EU-diplomatiet, Josep Borrell, sa i en uttalelse på X-nettverket at han «tar til etterretning kunngjøringen av de to EU-medlemslandene» og lovet å «arbeide utrettelig med alle medlemslandene for å fremme en felles EU-posisjon basert på på en tostatsløsning.

Den palestinske staten er allerede anerkjent av de fleste land i verden, ifølge BBC-serveren. Det overveldende flertallet er imidlertid ikke europeiske land. Tidligere denne måneden stemte 143 av de 193 medlemmene av generalforsamlingen for å akseptere Palestina som FN-medlemsland. Men for at Palestina skal bli det 194. medlem av FN, må opptaksforslaget først godkjennes av Sikkerhetsrådet. I april fikk et slikt forslag støtte fra 12 av de 15 medlemmene i dette organet; Men USA, et av de fem faste medlemmene med vetorett, avviste det.

Palestina Israel Norge diplomati FLASHFOTO