Aldringen av den menneskelige organismen har mange manifestasjoner som er synlige ved første øyekast – ansiktsrynker, grånende hår eller svekkelse av muskler – visse deler av cellene våre eldes også gradvis. Mitokondrier er en av de viktigste cellulære komponentene, ofte referert til som cellenes kraftverk på grunn av deres primære funksjon å generere energi til celler. Når de eldes, slutter de å fungere og akkumuleres i cellen i form av cellulært avfall, og forstyrrer balansen, noe som fører til gradvis forsvinning (død) av cellen. Men cellen har sitt eget rensesystem som er i stand til å bryte ned og resirkulere dette cellulære avfallet, og skape nye funksjonelle mitokondrier. Funksjonen til denne oppryddingsmekanismen, kalt mitofagi, forverres imidlertid med aldring. Akkumulering av cellulært avfall er et kjennetegn på nevrodegenerative sykdommer, spesielt Alzheimers sykdom. Årsaken kan være en forstyrrelse av dette rengjøringssystemet. Et team av eksperter fra Universitetet i Oslo og Kognitivt senter for klinisk nevrologi ved 2. medisinsk fakultet og Motol universitetssykehus jobber med en hypotese som skal bidra til å klargjøre rollen til mitofagi hos pasienter som lider av Alzheimers sykdom.

Norske forskere har funnet ut at aktivering av mitofagi hos dyr ved bruk av nylig oppdagede stoffer ikke bare fører til eliminering av cellulært avfall, men også til en forbedring av hukommelsestester. Hukommelsen er vanligvis svekket hos pasienter med Alzheimers sykdom. Med sin studie demonstrerte de at (re)aktivering av mitofagimekanismen gir et betydelig terapeutisk potensial i kampen mot sykdommen, som representerer en trussel fra det 21. århundre. Det er imidlertid ennå ikke klart hvordan dette utspiller seg i den kliniske populasjonen. Det unike tsjekkisk-norske MitAD-prosjektet fokusert på rollen til mitofagi i den kliniske populasjonen ble skapt ved å koble sammen eksperter fra grunnleggende og klinisk forskning.

Prosjektets mål MitAD er å identifisere spesifikke trekk ved mitofagimekanismen hos pasienter i forskjellige stadier av Alzheimers sykdom, som kan tjene som informasjon om «mitokondriell helse» og å verifisere om de er knyttet til kliniske manifestasjoner av sykdommen, som observert i dyremodeller. Det vil da være mulig å gå videre til andre stadier av forskning som kan føre til utvikling av et medikament for å forbedre mitokondriell resirkulering, og dermed forsinke eller bremse Alzheimers sykdom og andre nevrodegenerative sykdommer, og dermed bidra til progressiv aldring.

Tsjekkisk og norsk kunnskap utfyller hverandre meget godt i denne forskningen. The Czech Brain Aging Study er den mest omfattende langtidsstudien utført i Sentral- og Øst-Europa med fokus på risikofaktorer for nevrodegenerative sykdommer. Norske laboratorier har derimot avanserte biokjemiske metoder. Som en del av MitAD-prosjektet ble mer enn 500 pasienter fra det kognitive senteret ved den nevrologiske klinikken ved det andre medisinske fakultetet ved Charles University undersøkt. Hos disse pasientene analyserte forskere biologiske prøver for å identifisere spesifikke mitofagiproteiner. En del av prøvene er analysert ved Universitetet i Oslo. Det vellykkede samarbeidet mellom det tsjekkiske og norske teamet resulterte i flere presentasjoner rettet mot profesjonelle, lekfolk og studenter (mer informasjon på www.mitophagyad.eu/meetings). Hovedforskningsresultatene ble presentert av tsjekkiske forskere på en norsk-britisk workshop om hjernealdring ved Universitetet i Oslo, deltatt av europeiske organisasjoner som driver med aldringsforskning, med vekt på mitofagi. For tiden blir disse resultatene gjennomgått i et prestisjefylt vitenskapelig tidsskrift, og forskerteamet fullfører en annen studie med fokus på rollen til mitofagi hos pasienter med andre nevrodegenerative sykdommer. «Takket være bidraget fra EØS/Norge og TAČR-fondene, var det mulig å skape et unikt vitenskapelig prosjekt og koble til forskning i verdensklasse på årsakene til Alzheimers sykdom,» kommenterte lederen for den biokjemiske delen av prosjektet, Dr. . Veverová fra den nevrologiske klinikken til FN Motol. I april 2024 vil en internasjonal konferanse som oppsummerer resultatene av MitAD-prosjektet finne sted i Praha i samarbeid med norske kolleger, med lovet deltakelse fra utenlandske eksperter.

Prosjektet ble støttet med et samlet beløp på EUR 1 404 000 fra EØS/Norge-midler og Teknologibyrået i Tsjekkia under KAPPA-programmet.

RNDr. Kateřina Veverová, Ph.D. og Doc. MARYLAND Martin Vyhnálek, Ph.D., nevrologisk avdeling ved Motol universitetssykehus

M.Sc. Ondřej Fiala, viseambassadør, Tsjekkias ambassade i Oslo

Workshop om hjernealdring ved Universitetet i Oslo

MitAD-prosjektet