Ifølge BNP var det i fjor mulig å slå nivået fra før-kriseåret 2019, men utenrikshandelen registrerte et rekordstort underskudd.

Esk-økonomien samlet sett vokste i fjor. Investeringer og ekstern etterspørsel bidro til dette, mens innenlandsk forbruk derimot falt kraftig. Utenrikshandelen med varer var i fjor preget av kraftig oppgang i olje- og naturgassprisene, samt innsats for å bygge opp lagre. Dette resulterte i et rekordstort underskudd.

Bruttonasjonalproduktet økte med 2,4 % i fjor. Sammenlignet med 2021 avtok prosentandelen av BNP, men økonomien vokste litt sammenlignet med året før krisen i 2019. Den tsjekkiske økonomien ble støttet av kapitalutgifter og utenlandsk etterspørsel. Husholdninger har, midt i rask prisvekst og usikkerhet, holdt tilbake og begrenset forbruket.

I løpet av året 2022 avtok dynamikken i BNP gradvis (4,7 %, 3,5 % og 1,5 % i 1., 2. og 3. kvartal), og i 4. kvartal stagnerte økonomien (0,2 %). Hovedårsaken til nedgangen var husholdningenes forbruk, nedgangen i andre halvår (5,2 % og 5,5 % i 3. og 4. kvartal) var sammenlignbar med pandemien, ikke den vanlige forbruksdynamikken i tidligere resesjoner (for eksempel i 2009, under den forrige dypeste økonomiske krisen var det sterkeste fallet i husholdningenes forbruk i 3. kvartal, nemlig med 1,7 %). Tvert imot støttet investeringsutgifter og, i andre halvår, hovedsakelig utenlandsk etterspørsel, BNP-veksten.

Nedgangen i husholdningenes konsum er ikke særlig overraskende, da husholdningene nå opplever et rekordhøyt reallønnsfall. Prisveksten hadde en sterkere effekt på lavinntektshusholdninger, ettersom inntektene deres var konsentrert til området med grunnleggende nødvendigheter (mat, overnatting og energi, transport), som var de mest dynamiske i fjor. Dette er også tydelig i den atypisk dype nedgangen i utgifter til ikke-varige varer (5,6 % i 2022), inkludert essensielle varer som mat og medisiner.

Kvartal-til-kvartal-veksten i BNP ble også gradvis svekket i 2022. Ytelsen til den tsjekkiske økonomien falt til og med i 3. og 4. kvartal (0,3 % og 0,4 %). Denne gangen var nedgangen forårsaket av den samlede innenlandske forbrukernes etterspørsel og ekteskapskapital. Nedgangen ble derimot dempet av utenlandsk etterspørsel.

Bidrag av innsatskomponenter til endringer i BNP (bidrag i pp, BNP i %, prosentandel av priser, mål)

Kilder

Importen økte

Det betydelige bidraget fra utenlandsk etterspørsel til real BNP-vekst kan virke i strid med rekordøkningen i utenrikshandelsbalansen som vil finne sted i 2022. I følge nasjonale data er den totale balansen for utenrikshandel med varer og tjenester til bankpriser forverret. fra K187,6 milliarder i fjor til et underskudd på K8,3 milliarder Dette var det første saldounderskuddet siden 2003 og skyldtes hovedsakelig handel med varer (totalt underskudd på 100,4 milliarder K, økt med 170,6 milliarder K). Handelsbalansen for tjenester utviklet seg også i en ugunstig retning (overskuddet økte fra 17,0 milliarder K til 92,1 milliarder K). Prisen på olje og naturgass og andre råvarer hadde en markant innvirkning på den spektakulære økningen i balansen, som fikk innvirkning på prisene på andre varer.

Type av åsside men i fjor falt den reelle eksterne importen av varer og tjenester med 5,7 %. I årets 4. kvartal steg gjennomsnittet til 9,7 %. Importen var lik 5,7 % i fjor, men siden begynnelsen av året var forskjellen på små 7,6 % sammenlignet med eksporten. Kvartal-til-kvartal økte eksporten av varer og tjenester med 0,5 % i 4. kvartal, mens importen stagnerte. Følgelig oppførte importen seg bedre enn utenrikshandelen i motsatt retning i midten av året, noe som hadde en positiv effekt på utviklingen i BNP.

Rekordøkning i utenrikshandelsbalansen

data om utenrikshandel med varer gir et mer detaljert bilde av strukturen i det utenlandske underskuddet. I fjor ble handelsbalansen for olje og naturgass mest forverret (-177,0 milliarder CZK) og underskuddet nådde 330,9 milliarder CZK. gasstanker før vinteren også reflektert. På grunn av prissvingninger ble det vanlige underskuddet i handelsbalansen med basismetaller (-29,6 milliarder CZK), koks og raffinerte petroleumsprodukter (-22,8 milliarder CZK), kjemiske stoffer og preparater (-17,6 milliarder CZK) også redusert. K) eller svart og brunt kull og brunkull (-14,0 milliarder K). Dermed ble balansen i utenrikshandelen med elektrisk utstyr kraftig forverret (-23,0 milliarder K). Dette gjenspeiles også i enkelte industrigrener, som under tsjekkiske forhold er svært avhengige av utenlandske aksjer.

Prisstigningen bidro derimot til en betydelig forbedring av handelsbalansen for elektrisitet, gass, elektrisitet og klimaanlegg (+46,6 milliarder kinas). Importen av dette produktet har økt med totalt 58,9 milliarder kroner Elektrisitet kan kun bygges ut i land som er koblet til overføringsnettet. Eksporten av elektrisitet, gass, gummi og klimaanlegg til Tyskland (+38,7 milliarder K) og Slovakia (+15,6 milliarder K) økte mest. En sterk økning skjedde også i Østerrike (+8,9 milliarder K) og til en viss grad i Polen (+3,4 milliarder K).

Hovedhalvåret bidro til den samlede økningen i handelsoverskuddet med motorvogner med 35,4 milliarder kroner. I fjor økte importen deres med totalt 101,4 milliarder kroner (hvorav i andre halvår en liten mengde nådde 115,1 milliarder kroner). Økningen i midten av året ble hjulpet av lav komparativ beholdning i 2021, da problemene med subtet-tilføyelser var på topp. Disse fortsatte til begynnelsen av 2022. Andre områder som bidro til forbedringen i balansen i utenrikshandelen med varer i fjor var handel med metallprodukter (+10,0 milliarder kroner) eller jordbruks- og jaktprodukter (+7,9 milliarder kroner).

Import og import (tabellpriser) og utenrikshandelsbalanse (priser i milliarder)

Kilder

Blandingen av oljeimportører er i endring

Import av olje og naturgass har vært en stor bekymring det siste året. I tillegg til prisøkningen kom også Tsjekkias avhengighet av Russland og ulgerelatert gass av Ukraina. I løpet av året har importen av olje og naturgass fra Russland økt kraftig, men det ble samtidig jobbet intensivt med å finne nye leverandører. Dette kommer til syne i den kraftige økningen i den totale verdien av importen fra Norge (+K38,3 milliarder, importen femdoblet) og Serbia (+K21,2 milliarder, 160,5%). De fleste endringene skjedde i andre halvår. Bare i 4. kvartal 2022 økte importen av varer fra Norge med 37,1 milliarder kroner (en ganger verdien av samme periode i 2021). Dette fallet ble ledsaget av et fall i Russland på 25,6 milliarder K (-48,0%).

Den totale verdien av importen av petroleum og naturgass nådde i fjor K344,4 milliarder og falt med K190,0 milliarder (123,1%). I følge fordelingen av olje- og naturgassimporten etter individuelle importører, var Russland den største leverandøren i fjor (236,6 milliarder K), som utgjorde 68,7 % av verdien av oljeimport og naturgass. I 2021 sto Russland for 73,7 % av importen av disse produktene.

Blant de nye kildene var det særlig en endring i Norge (fra K1,2 milliarder i 2021 til K38,3 milliarder i fjor). Importen av dette produktet fra USA (totalt 16,5 milliarder kroner, +7,3 milliarder kroner) økte betydelig takket være flytende gass. Samtidig økte de eksisterende forbindelsene med zerbjdn (økning fra 21,2 milliarder K til 34,3 milliarder K). Derimot falt verdien av importen av olje og naturgass fra Kasakhstan med mer enn en fjerdedel (ned K3,8 milliarder).

I følge store olje- og naturgassimportører, importverdier (%)

Kilder

Du kan lese artikkelen i aprilutgaven av Statistika&My magazine.