Kabelens overføringskapasitet når opp til 1400 megawatt, noe som tilsvarer installert kapasitet til et stort kull- eller kjernekraftverk. Den skal være i drift om tre år.

Fremfor alt skal systemet hjelpe Tyskland med å håndtere produksjonsoverskudd fra ustabile fornybare kilder og lindre andre problemer som følge av landets overgang fra atomkraft.

Den nye overføringsveien mellom Nord-Tyskland og Sør-Norge, kalt NordLink, er 623 kilometer lang, hvorav 516 kilometer vil gå under havbunnen. Kabelen, hvis måler veier opptil 70 kilo, er lagt av det norske spesialskipet Nexans Skagerrak. Den følges av skipet «Polar King», som senker kabelen opp til to meter under havbunnen.

Takket være kabelen vil Tyskland dra nytte av et uttak for elektrisitet produsert av vindturbiner i Østersjøen og Nordsjøen, hvor overskuddet ikke kan transporteres til det industrielle sør i vindfullt vær på grunn av manglende overføringsveier. Som et resultat, ikke bare i Tyskland, men også i nabolandene, spesielt i Tsjekkia, er nettet overbelastet og truer med et storstilt strømbrudd.

Den nye kabelen skal transportere overflødig strøm til Norge, som produserer mer enn 95 prosent av energien fra vannkraft. De er i stand til å reagere veldig raskt på endringer i forbruket, da de starter på full kraft eller slår seg av i løpet av få minutter. En annen fordel for Tyskland vil være muligheten for å kjøpe relativt billig strøm direkte fra norske vannkraftverk i tider med null vind.

Når det gjelder dette «megaprosjektet», hvor kostnadene er anslått til to milliarder euro (52 milliarder kroner), understreker tyske medier at prosjektet skal bidra til å skape et integrert europeisk elektrisitetsmarked. EU-kommisjonen anser det også som et prosjekt av felles interesse: Den europeiske investeringsbanken har gitt den norske transportnettoperatøren Statnett et lån på 300 millioner euro for gjennomføringen.

Statnett, Norges statlige selskap, forvalter 237 vannkraftverk og andre energikilder eid av byer, kommuner og private selskaper. Den tyske statsbanken KfW er også med på å finansiere sjøkabelen.

«Takket være kabelen vil to komplementære systemer kobles optimalt sammen og utveksle strøm produsert fra fornybare kilder,» kommenterer Lex Hartman fra ledelsen til den tyske overføringsnettoperatøren TenneT i avisen Handelsblatt.

En tilsvarende sjøkabel har knyttet Norge til Nederland i rundt åtte år, men overføringskapasiteten er omtrent halvparten av Nordlinks. Det er også planlagt en kabel mellom Norge og Storbritannia.