De siste månedene har lærere, media og politikere bestemt hvordan samundervisning av barn med ulike funksjonshemminger i ordinære klasserom skal fungere eller ikke. Land som Storbritannia, Finland og Norge har forsøkt å oppnå inkludering i flere tiår. Aktuálně.cz hadde muligheten til å undersøke inkluderende opplæring direkte i Oslo, Norge. Den vanlige tanken om at med inkludering lærer alle barn, uansett funksjonshemming, i samme klasserom, gjelder egentlig ikke lenger i Norge. I Tsjekkia endres utdanning for funksjonshemmede fra september.
Oslo – Oliver H. er sytten år gammel. Han er døv, men går på en av de mest populære skolene i Norge. Esel. I fremtiden planlegger han å reise til Hollywood og bli skuespiller. «Men jeg må prøve å bestå eksamenene,» sa han.
Klassekameratene hans er vanligvis også redde for ham. Takket være et spesialopplegg, der han gir en del av undervisningen i vanlige klasser og del i spesialgrupper med en døv lærer, tar han igjen opp programmet, akkurat som de hørende klassekameratene.
En skole for alle
Eksempler på hvordan de nærmer seg ideen om felles utdanning i utlandet, i Storbritannia, Finland, Tyskland eller Norge, vil presenteres av representanter fra forskjellige land fra onsdag til fredag under den internasjonale konferansen School for All. Aktuálně.cz lot den norske ambassaden se hvordan inkludering fungerer direkte i Norge.
Kilde: Marketa Hronova
I Norge har de mange års erfaring med å integrere barn med nedsatt funksjonsevne blant friske klassekamerater. I Tsjekkia er det imidlertid bekymring for den nye loven, som skal gjøre det lettere for barn med spesielle behov å få opplæring i ordinære skoler fra september. Lærere frykter ikke å kunne integrere elever med lettere funksjonshemminger eller andre lidelser og at dette vil forstyrre undervisningen. Profesjonelle og politiske kriger utkjempes om hvorvidt inkludering som en felles utdanningside er riktig eller ikke.
I motsetning til noen av vennene hans kan Oliver snakke, så det er litt lettere for ham enn de som kommuniserer kun på tegnspråk. Han gikk på Nydalen videregående skole, i utkanten av Oslo. I motsetning til tsjekkiske skikker, studerer barn fra det generelle programmet (ligner på vår videregående skole) samt elever fra programmet for døve og sterkt funksjonshemmede barn som skulle gå på en praktisk ungdomsskole i Tsjekkia der.
De lærer å lage håndverk, driver en studentbedrift som produserer fruktdrikker eller kontortjenester. I denne sammenheng utarbeider de brosjyrer til skoleledelsen, for eksempel under åpen dag.
Barn med nedsatt funksjonsevne gjennomfører deler av timene i spesialgrupper
Formen for støtte til barn med spesielle behov varierer imidlertid. Noen følger hele kurset i en enkelt klasse med vanlige barn. Men hvis barnet trenger mer hjelp, tar en egen lærer seg av de utvalgte timene. Men det samme gjelder ekstremt begavede elever.
Den mangeårige ideen blant flertallet av tsjekkere om at ekte inkludering skjer på en slik måte at alle barn, uavhengig av funksjonshemming, lærer i samme klasserom, gjelder rett og slett ikke i Norge.
Ved Nydalen videregående skole lærer elever på individuelle programmer også hver for seg, med noen få unntak, men de møtes hver dag i gangene, spiser lunsj sammen eller har det gøy i den én times pausen de har en gang om dagen .
– Ja, vi har også hørende venner, selv om det selvfølgelig er lettere for meg å snakke med noen som kan tegnspråk, beskriver ungjenta som lærer å bli selger. Han jobber for tiden i en butikk, hvor han fester tyverisjetonger på klær.
Foreldre sluttet å velge spesialskoler
Selv om integreringen av døve i Norge begynte for tretti år siden, sier de at det fortsatt er en ny erfaring for dem.
«Vi introduserte et spesielt program for lærere, der de kunne lære tegnspråk og jobbe med døve. Vi ga foreldrene et valg: enten sende barnet til en spesialskole eller sende det til skolen der de bor, og vi vil gjøre det. han dekket alle sine behov. Det var ikke umiddelbart, men litt etter litt sluttet foreldrene nesten å sende barna sine til spesialskoler», forklarer Kari Brustadová fra Kunnskapsdepartementet.
Vi vil også inkludere homofile
I den norske skoleloven står det at lærere også skal snakke med barn om homofili eller transseksualitet i klasserommet. De får hjelp av organisasjonen LLH, som går på skoler og snakker med barn om hva det vil si å være homofil, slik at de ikke føler seg ekskludert fra samfunnet. Men det løser også praktiske vanskeligheter. Hvem bør en gutt som føler seg som en jente gå på treningssenter med? Noen lærere slet i utgangspunktet med å snakke med barn om disse tingene, men de sier det hjalp mye da kravet om å snakke om homofili eller transseksualitet kom inn i loven. «I dag er det stort sett tatt for gitt. Det skjer ikke lenger at homofile er ofre for angrep. Vi snakker om hvordan vi bedre kan integrere dem i samfunnet, i klassesamfunn,» forklarer -han. Victoria Steinlandová fra organisasjonen Skeiv Ungdom, som arrangerer debatter om homofili og transseksualitet i skolen.
Kilde: Marketa Hronova
De hevder å ha beregnet det: Det å gi individuell støtte til et barn på hver skole koster mindre enn å drive spesialskoler. Dette er også fordi disse skolene ofte var internatskoler og flere ansatte jobbet der.
I Tsjekkia frykter skolene at det fra september ikke vil være nok midler eller spesialister som er i stand til å jobbe riktig med barn med funksjonshemminger. Kunnskapsdepartementet lover at det blir penger. Men det tok to år å gradvis starte. Først da kan de garantere at hvert barn får akkurat den hjelpen de trenger.
Det er ikke noe politisk øyeblikk for å avskaffe flerårige videregående skoler
Dersom en av de norske skolene har et problem med integrering av en elev med spesielle behov, vil de beste lærerne eller ekspertene komme til skolen og hjelpe til med å løse det. De opererer etter prinsippet om at «de beste lærerne går på de dårligste skolene», som det kun snakkes om i Tsjekkia. – Det er en viss form for positiv diskriminering vi kjenner igjen her i Norge, sier Brustadová.
Det norske systemet fungerer også fordi det ikke inneholder flerårige gymsaler. «Vi prøver å sikre at, spesielt i grunnskolen, går alle barn på den samme skolen nærmest hjemmet,» forklarer Kari Brustadová.
Foto: Marketa Hronova
Selv i Tsjekkia heves det røster for å kreve avskaffelse av flerårige videregående skoler. Departementet bør begrense dem dersom det tar inkludering på alvor, advarer Lærernes Yrkesforbund.
Jana Straková, ekspert ved det pedagogiske fakultetet ved Charles University, støtter også ideen om at alle barn bør utdannes sammen i grunnskolen. Han forstår imidlertid at dette ikke er det passende «politiske» øyeblikket for dette. Å avlyse eller begrense flerårige gymsaler er et ekstremt upopulært tiltak.
Ifølge Straková er det forståelig og logisk at en forelder ønsker den beste skolen for barnet sitt. Og så lenge tilbudet eksisterer, vil foreldre bruke det. «Vi bør ikke regne med at foreldrenes interesse for åtteårige videregående skoler vil avta, uavhengig av hva politikerne sier,» sa Straková tidligere.
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
