Hei, jeg heter Jirka Šťastný og tilbrakte syv måneder i Nord-Norge. Jeg ble en del av en norsk familie, studerte på norsk videregående skole og observerte nordlyset. Jeg skal fortelle deg hvordan det var og at du også kan studere i utlandet!
Elev ved Česká Kamenice Jiří Šťastný videregående skole.
| Foto: Arkivet til J. Štastný
Du har ingen erfaring…
Jeg husker det som om det var i går. Allerede som barn hadde jeg lyst på litt «galskap» og ønsket om å leve utenfor grensene til vårt lille, men pittoreske land ble sterkere og sterkere. Jeg tenkte på det så lenge til det en dag skjedde. Jeg skjønte det bare ikke så tidlig…
I midten av mitt andre år på gymnaset i Česká Kamenice tok jeg kontakt med AFS-organisasjonen og søkte om å studere i utlandet. Jeg kunne ha valgt fra over 99 land rundt om i verden, men hjertet mitt førte meg til Skandinavia. Skolesystemet, som er veldig forskjellig fra det tsjekkiske systemet, og naturen var hovedgrunnene til å reise dit.
Selvfølgelig snakket alle meg fra det. «Du har ingen erfaring, du er sytten og du snakker ikke engang norsk…» Disse tingene var sanne, men de ble desto mer motiverende. Hvem vil vel ikke reise til landet med fjorder, fosser og fjell?!
Utover polarsirkelen og utover!
Og her er det. Dag D. For å si farvel til min fantastiske familie, vennene mine for siste gang og gå ombord på flyet uten å se seg tilbake. Den første siden i et nytt kapittel i livet mitt har akkurat begynt. …men jeg var redd, selvfølgelig! 😉
Jeg drømte om et nordisk land og fikk det til på best mulig måte. Jeg ble valgt ut av en vertsfamilie som ligger 300 kilometer utenfor polarsirkelen, på et veldig attraktivt sted i Norge: Lofoten. Dette ga meg den unike muligheten til å stå på alpint i de omkringliggende åsene og nyte nedstigningen med utsikt over havet. Det var som en drøm, men jeg kom ikke for å se fjell, men Norge. Det kan virke som en sentraleuropeer ikke er mye forskjellig fra en nordmann, men det er motsatt. Og jeg prøvde å trekke ut norsk DNA!
Jeg følte meg som en nyfødt. Jeg kjente igjen alt, alt var nytt og fremfor alt annerledes. Selv frokosten var veldig forskjellig fra vår tsjekkiske frokost. Brødet og smøret vil ikke overraske noen, men det var noe brunt på det. Nordmenn kaller det brunost, eller brunost. Jeg elsket det absolutt og spiste det til frokost de neste syv månedene!
Etter hvert oppdaget jeg de mindre synlige tegnene og ble kjent med norske verdier. Fra begynnelsen spurte alle meg hvorfor vi ikke har grønn energi i Tsjekkia og hvorfor vi ikke ønsker å forlate termiske kraftverk i fremtiden. Jeg har fått lignende spørsmål om temaet migrasjon eller utdanning. Men det er én verdi som kjennetegner Norge mest. Vær vis. Jeg snakker ikke om å løpe så fort som mulig eller få de beste karakterene osv. Jeg mener å samhandle med andre på et bedre nivå. Bare vær snill, ydmyk og en god lytter. Hver gang vi besøkte ham, åpnet vi døren og gikk inn. Vi ble ønsket velkommen med kake og en kopp god kaffe, som nordmenn elsker, og ble der til langt på natt. Alle er bare på samme nivå og de liker ikke når noen viser seg eller viser seg. Et kvalitetsliv i et fellesskap fører til den tilfredsstillelsen som skandinaver så elsker å søke. Jeg vedder på at du har hørt om det danske begrepet hygge, som beskriver denne tilstanden av velvære og tilfredshet. 🙂
Jeg får bare high fives
Å lære det lokale språket var det viktigste og norsk ble inngangsporten til nordmenns hjerter og selvfølgelig til karakterene jeg også fikk på norsk videregående skole. Bare spekteret deres er snudd. Den verste karakteren er én og den beste er seks, så for første gang i mitt liv følte jeg meg bra da jeg fikk fem. Den norske skolen skiller seg imidlertid ut på mange andre punkter, og det er ikke for ingenting det sies at den beste utdanningen finnes i Skandinavia.
Å ikke skifte klær, tiltale læreren med fornavnet og kun bruke de bærbare datamaskinene som skolen stiller til rådighet for oss sier seg selv. Jeg foretrekker å kalle det et verksted fremfor en skole. Hele læringsprosessen er basert på kreativitet, gruppearbeid og debatt. Noe som ikke er vanlig i tsjekkiske skoler. Så jeg ble raskt vant til det nye læringssystemet og det passer meg veldig bra. I motsetning til å huske og gjenta fakta (som jeg kan slå opp på internett i dag) og skrive dem ned på papir i form av en test og deretter karakterisere dem uten betydning, lærte jeg å lage en flott presentasjon eller skrive på norsk eller engelsk . kreative tekster. Den norske skolen lærte meg rett og slett hvordan man skaper vellykket arbeid. Klassekollektivet bestod av flere aldersgrupper og vi fordypet oss daglig i temaene kritisk tenkning, globale spørsmål og politiske hendelser. Vel, rett og slett flott! Skandinavisk utdanning er i realiteten en lekeskole, mens i Böhmen er det bare Comenius som siteres…
Nå du!
Alt må avsluttes slik at noe nytt kan begynne og nå er det din tur. AFS er en global ideell organisasjon og tilbyr mange muligheter til å engasjere seg. Bare besøk www.afs.cz eller sosiale medier, så kan du dra til drømmelandet! Så hva venter du på? 🙂
Selv om jeg måtte forlate Norge tidlig på grunn av koronakrisen, bestemte han seg for å satse på lignende eventyr. Når naturen tillater det og statlige tjenestemenn tillater meg å reise, skal jeg igjen tilbringe de neste to årene i Skandinavia, denne gangen i det regnfulle og flate Danmark. Kanskje vi møtes igjen en dag. 😉
Jiří Šťastný
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert