Tidlig på 1600-tallet, London. Den berømte elizabethanske dramatikeren William Shakespeare fullførte tragedien Hamlet, om reisen til den unge arvingen til den danske tronen for å hevne farens drap. Stykket Hamlet representerer et av storslagene i det elisabethanske dramaet og beholder, som andre skuespill av William Shakespeare, sin tidløshet. Hovedtrekket i historien om den danske prinsen hadde allerede sin tidløse verdi da Shakespeare fikk vite om det. Som i andre dramatiske skuespill, selv i Hamlets tilfelle er det ikke en oppfinnelse av Shakespeare, men bruken av en eldre historie. En historie hvis handling fører oss til den urolige perioden på 900- og 1000-tallet, da tynne vikingskip seilte i vannet og store middelalderrike ble født på land.

Før vi begynner å lete etter den virkelige Hamlet, la oss kort huske handlingen til Shakespeares tragedie. Hovedpersonen er den danske prinsen og tronfølgeren Hamlet, som en dag spøkelset til hans far dukker opp på det kongelige slottet i Helsingør for å fortelle ham at broren Claudius, Hamlets onkel, har myrdet ham. Så giftet Claudius seg med dronning Gertrud og ble konge. Prinsen ønsker å hevne farens død, men han er ikke sikker, så han begynner å late som galskap for å avsløre den sanne situasjonen. Han ønsker å betro seg til moren sin, men når han oppdager at noen gjemmer seg og lytter bak billedvev, stikker han ham, og tror at det er Claudius. For sent får han vite at han har drept Polonius, faren til hans elskede Ophelia, som selv har blitt gal. Kong Claudius ser at Hamlet er farlig for ham og sender ham til England akkompagnert av to følgesvenner. De får i oppgave å levere et hemmelig brev til kongen av England, der det står skrevet at kongen umiddelbart må henrette Hamlet. Hamlet oppdager imidlertid listen og erstatter brevet med sitt eget. Hans følgesvenner blir dermed henrettet.

Tilbake i Danmark får Hamlet vite om Ophelias død. Broren hennes Laertes ønsker å hevne henne, noe Claudius utnytter og slår seg sammen med ham mot Hamlet. Laertes utfordrer Hamlet til en duell, bevæpnet med et skarpt sverd dyppet i gift levert av Claudius. Men Hamlet avvæpner Laertes og dreper ham. Men selv er han skadet av et forgiftet sverd. Dronning Gertrude drikker ved et uhell den forgiftede vinen som Claudius har laget til Hamlet igjen. Med sin siste styrke dreper Hamlet den perfide Claudius og dør. På slutten av historien er hele kongefamilien død…

Historien om Hamlet ble faktisk mesterlig laget av Shakespeare, men som i andre tilfeller var den basert på eldre historiske materialer. Historisk kontekst ga Shakespeares skuespill mer tyngde og troverdighet, og han så også til sine umiddelbare omgivelser for inspirasjon. For tragedien til Hamlet brukte Shakespeare den gamle norrøne legenden om prins Amleth, som ble nedtegnet på latin av den danske åndelige lærde og historiker Saxo Grammaticus i sitt omfattende arbeid. Danorum bevegelser (Danskehandlinger) fra slutten av 1100-tallet. Her, i første del av kronikken, basert på muntlig tradisjon og inkludert nordiske myter, forteller han i III. og IV. boken forteller historien om Amleth, prins Jutish, som ønsker å hevne farens død.

Saxo presenterer følgende handling: Jylland ble en gang styrt av en viss Gervendill, som hadde to sønner – Horvendill og Feng. Forleden kom bror Horvendill tilbake fra en vellykket vikingekspedisjon til Norge, hvor han drepte den norske kongen. På vei tilbake giftet han seg med Gerutha, datteren til kongen av Jut, som like etter fødte ham en sønn, Amleth. Imidlertid ble unge Feng sjalu på Horvendills prestasjoner og myrdet ham. Deretter overbeviste han Gerutha om å gifte seg med ham. Dette åpningsplottet er praktisk talt identisk med handlingen til Hamlet, og vi finner paralleller også i andre hendelser. I frykt for livet sitt begynner Amleth å late som galskap. Men samtidig, takket være sin egen intelligens, slipper han unna fellene som er satt for ham av kong Feng. Men når Amleth dreper en spion som gjemmer seg på morens rom, blir Feng overbevist om at Amleth bare later som. For å bli kvitt ham sender han ham, akkompagnert av to ledsagere, til England (Saxo snakker om Storbritannia) med et hemmelig brev hvis tekst Amleth modifiserer. Hans følgesvenner blir dermed henrettet, mens han gifter seg med datteren til en anonym konge av bretonerne.

I den følgende fortellingen deler Saxo allerede mye mer, og der Shakespeares Hamlet slutter, når Saxo bare pause. Senere samme år dro Amleth tilbake til Jylland for å søke hevn. Han dreper kong Feng med sitt eget sverd og tar deretter kronen selv. Deretter returnerer han til England, uvitende om at han kan få enda flere problemer. For kongen av England, nå Amleths svigerfar, og Feng, som ble drept, var gamle venner som hadde sverget gjensidig hevn. Det er litt komplisert for kongen av England, Amleth er hans svigersønn og han vil ikke risikere en krig med danskene. Han vil derfor finne en original måte å få Amleth ut av spillet på. Hun spør ham om han vil gå med på å ta beskjeden og reise til Skottland for å se den ville dronningen Hermunthruda og gifte seg med kongen av England. Kongen er godt klar over at dronningen hater menn og har så langt forvist alle friere fra verden. Underveis mottar Amleth kongens brev adressert til dronningen, der kongen faktisk ber om hennes hånd i ekteskapet og også tilbyr henne stor rikdom hvis hun ødelegger budbringeren og alle rundt ham.

Den formidable dronningen får riktignok tak i brevet, men innholdet vekker hennes interesse. Han ønsker Jyllands kong Amleth lykke til, dronningen er imponert over hans ære og mot og forelsker seg i ham. Amleth skaffer seg dermed en kone nummer to på kort tid. Deretter returnerer han til England, hvor han beseirer og dreper kongen og returnerer til Jylland med de to kvinnene. Men her må de kjempe om tronen igjen. Han faller i kamp med en viss Wiglek, som dronning Hermunthrud, til tross for sin ed til Amleth, senere gifter seg med. Karakteren til den skotske dronningen Hermunthrud er ganske interessant og forteller oss mye om Amleth.

Vill dronning av Skottland, som Saxo kaller ham, er ingen vi kjenner i historien. Likevel er det klart at dens sanne plass er i Skottland. Vi vet at kvinner var fremtredende blant pikterne, som var de første innbyggerne i Skottland og den dominerende styrken i britene nord fra det 5. til det tidlige 9. århundre. Piktene hadde sitt opphav fra moren, kvinner kunne inneha viktige posisjoner, kjempe og styre. Historien om Amleth finner derfor sted i en tid da grensene til middelalderstater enten så vidt begynte å dukke opp eller ikke eksisterte i det hele tatt. Når Saxo snakker om England, Skottland og Danmark, bruker han terminologien fra tiden han selv levde i. Men historien om Amleth refererer utvilsomt til en mye tidligere tid, mest sannsynlig 800-tallet, da det danske riket ikke eksisterte og Skottland ble delt inn i flere piktiske riker.

Selv om historien Saxon forteller foregår i en tidlig middelalderkontekst, er det tydelig at den er mye eldre. Hvor skal du plassere Amleth? Det er nok å si at Saxo Grammaticus også er opphavsmannen til historien om den legendariske norrøne kongen Ragnar Lodbrok, nå kjent for Vikings-serien. Historisiteten til vikinghelten Ragnar er uklar, men om han faktisk levde var det på 900-tallet. Sønnene hans tilhører allerede historisk dokumenterte skikkelser og tilhører 9. alder. Kronikeren Saxo, som streber etter å respektere den kronologiske linjen i sitt arbeid, snakker om Ragnar Lodbrok i IX. bok, mens Amleth dukket opp seks bøker tidligere. I de ni første bøkene Danorum bevegelser Saxo forteller mytiske historier fra tidligere tider, der også norrøn mytologi finner et ekko. Fra den 10. boken beskriver han imidlertid allerede historiske, dokumenterte og etterprøvbare hendelser. Det følger derfor at Amleths historie tilsynelatende er eldre enn Ragnar Lodbrok, som opererer i gråsonen på grensen mellom myte og virkelighet.

Shakespeares Hamlet er en av de mest kjente dramatiske karakterene. Shakespeare fant ikke opp navnet sitt, han adopterte det ganske enkelt. Et skuespill ble opprettet tidligere, sannsynligvis i 1587 Ur-Hamlet, hvis forfatterskap tilskrives Thomas Kyd, kan vi imidlertid ikke utelukke at det nå tapte skuespillet er den første versjonen av Shakespeares drama. Uansett var inspirasjonen en fransk oversettelse fra 1570 av den saksiske fortellingen om Amleth av François de Belleforest for samlingen. Tragiske historier. Alt dette var basert på en beretning skrevet av den danske lærde Saxo Grammaticus på slutten av 1100-tallet, basert på en gammel norrøn legende med Amleth. En enda eldre og mer kortfattet versjon av historien vises imidlertid på latin. Chronicle of Lethrense fra 1100-tallet, som beskriver de legendariske skjebnene til de førkristne kongene i Danmark og hvor den siste Hamlet dukker opp som Amblothæ av Jylland. Under navnet Amlóði dukker karakteren opp i den yngre Edda av Snorre Sturluson, som skrev den sammen med andre mytiske historier på gammelnorsk rundt 1220. Den opprinnelige kilden til historien sies å være et gammelt islandsk dikt som ikke har overlevd . Men den siste forskningen går enda lenger og gir overraskende konklusjoner. Røttene til Hamlet går tilbake til de gamle irske heroiske eposene fra Ulster-syklusen.

Forskning av Dr. Lisa Collinson, en ekspert på middelalderskandinavia ved University of Aberdeen i Skottland, viste en bemerkelsesverdig sammenheng mellom de yngre navnene Amleth eller Amlóði og det gæliske navnet Admlithi, der «d» er taus . Dette navnet, som ser ut til å ha gått fra irsk til de nordiske språkene, dukker opp i historien Togail Bruidne Dá Derga (Destruction of Da Derg Inn), registrert på 800-tallet. Det norrøne navnet Amlóði har ikke grunnlag i noe norrønt ord og kan derfor ikke være av norrøn opprinnelse. Admlithi kommer i mellomtiden fra et ord som refererer til grov sjø, og overtroiske sjømenn kan ha brukt det til å beskrive uberegnelige marine fenomener.

Det er vanskelig å avgjøre i dag om Amleth virkelig eksisterte. Han kunne ha hatt et annet navn, og hans skjebne kunne være en refleksjon av nordiske myter, organisk knyttet til fragmenter av virkelige historiske hendelser. Når alt kommer til alt, hvis vi leser mellom linjene, dukker det opp et troverdig bilde av en mørk og stormfull tid, da et nytt Europa var i ferd med å dukke opp, vikingene begynte sine skremmende angrep, og troen på Kristus var på vei til barbaren. nasjoner. Hvem ville se etter en Shakespeare-tragedie der…

Ytterligere lesing og ressurser:

Banck, Claudia: VikingerPraha 2018.

Busck, Steen – Poulssen, Henning: Danmarks historiePraha 2007.

Hilsky, Martin: Shakespeares England – Portrett av en epokePraha 2020.