Ikke at sesongens gang ikke tilsier i hvilke landslag man skal lete etter favoritter. Men slik dominans? Historien til verdensmesterskapet i skiskyting husker ikke dette.

Ja, for førti år siden okkuperte en kvartett av sovjetiske skiskyttere de fire første plassene, akkurat som de franske kvinnene gjør i dag på sprinten. Men å ha fem flagg fra et land øverst på resultatlisten, som etter en herrekamp? Aldri før har nordmenn skrevet historie.

I tillegg begynte Vikings-supportere utstyrt med trommer sin tradisjonelle konsert i fansonen søndag kveld, som de fikk stående applaus for fra andre supportere. Litt som sine landsmenn på banen.

«Medaljene er utrolig høye her, de er nok stablet for nordmennene,» sa selv den beste av tsjekkerne, Michal Krčmář, at resten av skiskytterverdenen ennå ikke kjemper om pallen i Vysočina Arena. Noe som er synd for sporten.

«Hvis det ikke bare var nordmennene og franskmennene, ville det vært mer interessant,» innrømmet Zdeněk Vítek, VM-medaljevinner og nå trener, på tsjekkisk TV. – De har det bra fysisk, og når de hjelper hverandre med skiene, stiller de opp på ettlagsshow. Jeg vet ikke hva de dro med disse skiene, sa han og understreket at nordmennene allerede hoppet på sine ski. motstandere i servicebilen.

Først nå blir effektene av fluorforbudet fullt synlig. «Vi snakket om det i begynnelsen av sesongen, at hvis fluor spilte en rolle, så i varmen på våt snø, som er første gang her,» fortalte Krčmář i vår i New Town. – Franskmennene forsto fra start, nordmennene var ute etter de første løpene, minnes han.

Stjernen Johannes Bö var imidlertid litt sur etter den første mixstafetten og nederlaget mot franskmennene, som han husket også etter spurten. «Det er vanskelig å forstå, men vi hadde ikke det beste utstyret i blandingen. Formen min var da den samme på sprinten og jeg følte meg mye sterkere. Gode ​​ski er nøkkelen, dette så man også blant de franske kvinnene, sa den attendobbelte verdensmesteren.

Men det vil naturligvis være urettferdig å begrense norsk herredømme til faget alene. Historiene til de to medaljevinnerne viser hvor sterk konkurransen er innad i laget.

Sprintgullvinner Sturla Lagreid forventes ikke en gang å konkurrere i verdenscupen ifølge rangeringen. «Jeg er sjette og sist på laget. Så det var nok ingen som forventet at jeg skulle vinne,» minnes Lagreid, hvis ro også ble avsporet av hendelsen i Lenzerheide i Sveits i desember, hvor han ved et uhell avfyrte maskingeværet sitt mot et hotell og hadde å gå til politiet i stedet for å delta i løpet.

Vetle Christiansen falt til og med ut av Norges VM-tropp i løpet av sesongen. Selv om han siden 2019 har vunnet stafettmedalje med laget i alle store arrangementer, inkludert OL-gull, gikk Johan-Olav Botn etter jul fra IBU-cupen til verdensmesterskapet.

Så, etter å ha returnert til førstelaget på Nové Město na Morava, har han nok motivasjon til å vise sjefene sine at de gjorde en feil. Så langt har han oppnådd to individuelle bronse.

Men den største stjernen i den første uken av mesterskapet er helt klart Julia Simonová med tre gullmedaljer. «Blandet stafetten ga meg trygghet, jeg så at tjenesten gjorde en utmerket jobb,» sa den franske kvinnen og berømmet cellene og lastebilen.

«Hun er tykk. Jeg ønsker henne alt godt. Hun er perfekt forberedt, hun har også gått gjennom forskjellige problemer,» sier Markéta Davidová om kameraten, som også ble kortvarig varetektsfengslet i fjor i en sak om kredittkorttyveri. «Det hun gjør på banen er utrolig,» sier David om Albertvilles raske, nøyaktige skyteevne. I jagerflyet tok hun ned fem mål på 17,7 sekunder.