▶ Den norske dramatikeren Jon Fosse mottok Nobelprisen i litteratur. For det som ikke er sagt — ČT24 — Tsjekkisk TV

Norske Jon Fosse mottok Nobelprisen i litteratur (kilde: ČT24)

Årets vinner av Nobelprisen i litteratur ble norske Jon Fosse. Forskere har berømmet «hans banebrytende skuespill og prosa som uttrykker det ubeskrivelige». Fosse, 64, er, etter Henrik Ibsen, den norske dramatikeren som er mest fremført på europeiske scener. Svenska Akademiens avgjørelser de siste årene har ofte vært svært overraskende, og pendlet mellom privilegerte forfattere, inkludert Fosse, og nesten ukjente navn. Nobelprisuken fortsetter med publisering av navnet på vinneren av litteraturprisen.

«Jeg er imponert, men også litt redd. Jeg ser på det som en litteraturpris, der det først og fremst handler om litteraturen i seg selv og ikke noe annet,» svarte Jon Fosse til prisen. Han ble den fjerde nordmannen – og den første siden 1928 – som vant Nobelprisen i historien etter Björnstjerne Björnson, Knut Hamsun og Sigrid Undset.

«I hjemlandet blir han sett på som en nasjonal forfatter, han bodde der i et litterært hus som staten sørger for nasjonale forfattere,» understreket oversetter Marta Bartošková.

Fosses verk er også kjent for tsjekkiske lesere og teaterelskere. Han kommer fra Vestlandet og skriver på nynorsk, eller nynorsk, som er en av de to offisielle skriftlige variantene av norsk, sammen med bokmål. Grunnlaget er norsk dialekt og den brukes av mindre enn femten prosent av nordmenn, som hovedsakelig bor sør og sørvest i landet. Fosse anser tildelingen av Nobelprisen som en anerkjennelse av dette språket.

I den tsjekkiske oversettelsen er nynorskforskjellene borte. «Men fordi Jon Fosses uttrykk og språk er så forskjellig fra andre skrifter vi vanligvis er vant til, uansett hvilket språk han skriver på, er stilen hans gjenkjennelig,» sa Ondřej Vimr, nordisk og oversetter av Fosses prosa. «Det som er typisk for ham er hans måte å uttrykke store ting med enkle ord.»

Angst og alkoholavhengighet

«Fosse kombinerer sine røtter i språket og naturen til sitt norske opphav med kunstneriske praksiser inspirert av modernismen,» roste Anders Olsson, medlem av Svenska Akademien. Han la til at årets vinners arbeid «rører de dypeste følelsene en person opplever, angsten, usikkerheten, spørsmålene om liv og død.»

I en alder av syv år overlevde Fose en alvorlig ulykke som også skal ha påvirket arbeidet hans. Den norske forfatteren legger ikke skjul på at han måtte gjennomgå behandling for alkoholavhengighet, at han slet med angst fra samtidens samfunn og at han også snakket om hvilken rolle religiøs tro har i livet hans. «Du kan komme ut av alkoholisme, men det er vanskelig å gå fra et liv ledet av avhengighet til et liv ledet av noe annet enn alkohol», innrømmet han i et intervju med den norske Frelsesarmeen i 2021. «Konverteringen (til katolisisme) ) og det faktum at jeg er en praktiserende katolikk hjalp meg,» la han til.

Olsson valgte romanen A New Name: Septalogy VI-VII som sin magnum opus, som også var finalist til Booker International Prize i fjor. I Tsjekkia ble for eksempel Fosses frie trilogi med ballader Mámení, Sny Olavova og Na sklonku dne, som omhandler unge elskere Aslem og Alida, utgitt. En dobbeltroman inspirert av den norske maleren Lars Hertervigs skjebne med tittelen Melancholia eller en lyrisk novelle om fiskeren Olai’s liv Morgen og kveld er også oversatt.

«Jeg skriver om mennesker»

«Alt han skriver har et universelt omfang. Og det spiller ingen rolle om det er drama, poesi eller prosa, alt er en oppfordring til grunnleggende humanisme, sier Olsson.

I tillegg til romaner, diktsamlinger, essays og barnebøker skrev Fosse også en rekke minimalistiske skuespill; det var hans dramatiske arbeid som til slutt ga ham den største berømmelse. «Spillene hans klarer å både fengsle og irritere folk ettersom de fremkaller deres evne og manglende evne til å kommunisere,» påpekte Vimr. Skuespillene Natten synger sine sanger, navn og vinter ble fremført i Tsjekkia.

«Etter Ibsen er han den norske dramatikeren, men også den skandinaviske, den mest fremførte på europeiske scener», minnes oversetter Karolína Stehlíková. Mange sammenligner også Fosse med Ibsen, men han påpeker at den nærmeste irske eksponenten for absurdistisk drama er Samuel Beckett.

«Jeg, som ikke ville skrive for teatret, endte opp med å ikke gjøre noe annet i nesten tjue år. Og skuespillene jeg skrev ble til og med presentert. Ja, produksjoner ble gradvis skapt på alle kontinenter, i alle europeiske land. Og sammen det utgjør absolutt mer enn tusen produksjoner», sa Fosse i 2021, da han mottok en æresdoktorgrad fra JAMU Brno.

Som dramatiker frigjorde han seg fra konvensjonelle regler, ignorerte handlingen som han reduserte til et minimum og brukte et enkelt, usminket språk. «Jeg skriver ikke karakterer i den tradisjonelle betydningen av begrepet. Jeg skriver mennesker,» sa Fosse til Le Monde i 2003. Sosiologiske elementer er til stede i skuespillene hans: arbeidsledighet, ensomhet, familiesammenbrudd. «Det handler mer om stillheten, det som ikke blir sagt enn det som blir sagt,» sier han.

Nobelprisen «holder opp» til Europa og Nord-Amerika

Navnet på den nye vinneren av Nobelprisen i litteratur, sammen med hans begrunnelse, ble offentliggjort av den faste sekretæren for Svenska Akademien, Mats Malm. Noen avgjørelser tatt av akademikere de siste årene har vært ganske overraskende. Enten det er et kjent navn eller tvert imot et som har holdt seg utenfor bevisstheten til de fleste.

Avgjørelsen i Bob Dylans sak i 2016 eller i fjor, da prisen ble vunnet av den da lite kjente tanzaniske forfatteren Abdulrazak Gurnah, var uventet. På den annen side ble prisen for et år siden delt ut til favoritten, den franske forfatteren Annie Ernaux, og i 2017 også til den verdenskjente britiske romanforfatteren Kazuo Ishigura.

– De siste årene har de innsett at det ikke er mulig å holde seg til et eurosentrisk perspektiv, at det trengs mer likhet og at prisen må gjenspeile tiden, sier han til AFP Carin Franzén, professor i litteratur ved Stockholms universitet.

Vinnere som ikke er fra Europa eller Nord-Amerika er uforholdsmessig representert blant vinnerne. I løpet av de siste tjue årene har hegemoniet til forfattere fra disse to kontinentene kun blitt brutt av sørafrikaneren JM Coetzee, peruaneren Mario Vargas Llosa, kineseren Mo Jen og tanzaniske Gurnah, som likevel bor permanent i Storbritannia og skrevet på engelsk. .

Salman Rushdies navn har kommet opp i forbindelse med årets vinner. En forfatter med indisk opprinnelse bosatt i Storbritannia ble knivstukket i et angrep på ham i fjor. Det ble også spekulert om den russiske forfatteren Lyudmila Ulicka. Ved å velge en motstander av Putin-regimet (som har bodd i Berlin siden den russiske invasjonen av Ukraina), ville akademikerne reflektere over aktuelle politiske hendelser. Dette motarbeides av oppfatningen fra enkelte litterære publisister om at det eneste kriteriet for å tildele Nobelprisen bør være verkets litterære verdi.

En annen krets av favoritter er basert på bookmakernes odds, selv om estimatene deres bare oppnår svingende suksesser. Tidligere var de for eksempel i stand til å vurdere sjansene til den hviterussiske forfatteren Svetlana Alexijevičová eller fjorårets vinner Ernauxová, mens det ikke var noen sjanser på navnet til Gurnah eller dramatikeren Peter Handke, som mottok prisen i 2019. I år trodde tipperne mest – i tillegg til Jon Fosse, til slutt prisbelønt – også den avantgarde kinesiske forfatteren Chan Sue, den australske forfatteren Gerald Murnane eller kenyaneren Ngugi wa Thiong’a.

Den siste tiden har også Nobelprisen i litteratur tiltrukket seg oppmerksomheten til forskere som velger vinnerne. Det svenske akademiet ble møtt med en skandale, hvis hovedperson var mannen til et av medlemmene av den respekterte institusjonen, Jean-Claude Arnault. Han avslørte navnet på vinneren flere ganger før hans offentlige kunngjøring. I 2018 ble han dømt for voldtekt og møtte en rekke anklager om seksuell trakassering. På grunn av skandalen ble ikke Nobelprisen i litteratur delt ut i det hele tatt i 2018.

Nobelprisuken fortsetter

Nobelprisuken startet i tradisjonell rekkefølge med utdeling av medisinprisene. Vinnerne innen fysikk og kjemi er også allerede kjent, avslørte sistnevnte akademi noen timer tidligere i en feilaktig pressemelding. Kunngjøringen fortsetter med belønninger for fred og til slutt for økonomien.

Alle prisvinnere skal etter planen motta Nobelprisen 10. desember, årsdagen for dødsfallet til prisens grunnlegger og oppfinner av dynamitt, Alfred Nobel. I år kommer prisen med en belønning på elleve millioner svenske kroner (23 millioner tsjekkiske kroner).

Liv Malthe

Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *