Ifølge den siste undersøkelsen til avisen Aftenposten kan kvartetten av høyrepartier vinne et knapt flertall av de 85 stortingsmandatene av de 169 stortingsrepresentantene.

Ifølge analytikere er det allerede klart at enten Høyre-leder Höyre og nåværende statsminister Solbergová eller Arbeiderpartiets formann Jonas Gahr Störe blir regjeringssjef. Like før valget visste imidlertid ikke femten prosent av nordmenn hvem de ville stemme på. Norske medier snakker til og med om en tredjedel av velgerne.

Begge de store leirene vil trenge forsterkninger i form av mindre grupper, hvor gevinster derfor vil være avgjørende. De må krysse terskelen på fire prosent, men jokerkortet er utjevningsmandater.

Høyre kunne alliert seg med det populistiske innvandringsfiendtlige Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og det liberale Venstrepartiet. Arbeiderpartiets allierte inkluderer Jonas Senterparti, Sosialistisk Venstreparti og Rødt Marxistparti. Uavhengige Grønne ønsker å forhandle med alle unntatt Fremskrittspartiet, som massemorder Anders Breivik sluttet seg til.

Mens Solbergs koalisjon vil kutte skattene hvis den vinner, har den regjerende venstreblokken stikk motsatte planer, å finansiere bedre offentlige tjenester og styrke velferdsstaten.

– Sosialdemokratene vil øke antallet lærere, investere i sykehus, øke fedrepermisjonen til 14 uker og styrke norskopplæringen til asylsøkere i forvaringssentre. Videre ønsker de å fjerne muligheten for å ansette folk midlertidig, sier CT-medarbeider Yngvar Brenna.

Et annet tema er den stadig økende andelen billig arbeidskraft fra Sentral- og Øst-Europa, hovedsakelig innen bygg-, renholds- og fiskesektoren.

Den konservative og populistiske Fremskrittsparti-regjeringen har måttet forholde seg til et kraftig fall i oljeprisen siden sommeren 2014. Norge har hjulpet seg selv ved å dyppe massivt inn i sitt formuesfond, hvor det har lagret oljeprofitt i årevis, mange år og hvis volumet når nesten tusen milliarder dollar.

Dette fikk kabinettet kritikk for – men takket være bruken av fondet og skattekuttene kom norsk økonomi tilbake til vekst, noe som tok vinden fra opposisjonspartiene.

Når olje er billig, snakker vi om alternative ressurser

Oljekrisen har allerede satt 50.000 mennesker uten jobb og fått nordmenn til å føle hvor avhengige de er av denne råvaren. Landet diskuterer derfor letingen etter alternative kilder. Dette fordi på grunn av uttømmingen av oljereservene i Nordsjøen, flytter letingen av nye forekomster til den arktiske regionen, noe som forårsaker misbilligelse blant miljøbevisste nordmenn.

Behovet for å begrense oljeproduksjonen ble fremmet under kampanjen hovedsakelig av mindre partier. Det mest radikale er Miljøpartiet De Grønne, som lover å jobbe for å stoppe letingen etter nye oljeforekomster og gradvis stoppe produksjonen av dette råstoffet, som utgjør halvparten av norsk eksport, i løpet av de neste femten årene.

«Vi vil ikke støtte en regjering som ikke aksepterer vårt ultimatum», erklærte en av de to lederne for De Grønne, Rasmus Hansson, men dette forslaget ble på forhånd avvist av hovedpartiene.

De Grønnes foreslåtte alternativer til oljeutvinning, som fornybare energikilder, skogbruk og fiske, er ikke på langt nær like lukrative. Etter forbedringen av landets økonomiske situasjon blir spørsmålet om å transformere økonomien ikke lenger sett på som presserende.

Flyktningkrisen utgjør også et problem for regjeringen, der det har kommet rekordhøye 31.000 asylsøkere til Norge, av en befolkning på fem millioner. Anti-immigrasjonspartiet Fremskrittspartiet forsøkte å kapitalisere på frykten for en tilstrømning av flyktninger, men støtten økte bare litt og midlertidig under flyktningkrisen.

EU-medlemskap står ikke på dagsorden

Som ved tidligere valg tok heller ikke årets valgkamp opp spørsmålet om landets mulige medlemskap i unionen, som nordmenn avviste i folkeavstemningene i 1972 og 1994, blant annet fordi opinionen fortsatt ikke er positiv til Norges medlemskap i den. EU. Enkelte politiske partier, enten på venstre eller høyre side av det politiske spekteret, ønsker likevel å reforhandle Norges forhold til Brussel i forbindelse med Brexit.

Hvert valgdistrikt bestemmer hvor lenge valglokalene skal være åpne, men de fleste av dem vil være åpne for velgere fra 9:00 til 21:00 CET. I noen valgkretser kunne velgerne stemme allerede søndag. I tillegg benyttet over 27 prosent av de stemmeberettigede muligheten til å forhåndsstemme.

Ifølge den norske avisen Verdens Gang vil den første prognosen for resultatene vises like etter klokken 21.00 CEST. De endelige resultatene vil imidlertid ta lengre tid denne gangen. Nye sikkerhetstiltak krever at alle stemmer telles manuelt og elektronisk.