Lederen for det tyske diplomati Annalena Baerbock erklærte ved sin ankomst at døren til den nordatlantiske alliansen forble åpen for de som ønsker å bli med, men at det ikke var mulig for et land i krig å bli med i NATO. – Det er klart at vi ikke kan snakke om å ta imot nye medlemmer mens vi er midt i en krig, sa Baerbock til journalister i Oslo.

Ukrainas tilslutning til Alliansen ble allerede vedtatt på toppmøtet i Bucuresti i 2008. NATOs fremtidige tilnærming til det forsvarende landet, som offisielt ba om medlemskap i september i fjor, vil være et sentralt tema på alliansens toppmøte i juli i Vilnius, Litauen.

På spørsmål om Alliansens posisjon hadde endret seg etter at rapporter om ukrainske grenseoverskridende angrep dukket opp, sa han: «Vår posisjon er den samme som ved starten av krigen, Ukraina har rett til å forsvare seg». Den russiske hovedstaden, Moskva, sto også overfor et storstilt droneangrep denne uken.

«Alle allierte er enige om at Moskva ikke har vetorett når det gjelder NATO-utvidelse,» sa Stoltenberg til journalister. Dette er et verv som Alliansen har hatt lenge. Organisasjonens toppmøte i Bucuresti i 2008 hadde allerede blitt enige om at Ukraina skulle bli medlem av Alliansen.

Som NATOs generalsekretær også la til torsdag, når krigen slutter, vil det være nødvendig å sikre at «liknende russisk aggresjon ikke skjer igjen».

Hovedtemaene for det uformelle møtet med NATOs utenriksministre er nettopp krigen i Ukraina, det kollektive forsvaret av Alliansen og de økonomiske midlene til å garantere den, samt Kina, sa Stoltenberg tidligere.