Norges største avis, Aftenposten, skrev mandag at «det er 3000 barn av utenlandsk opprinnelse under kontroll av norsk sosialtjeneste (dvs. tilsynelatende plassert i fosterhjem).»

Men Barnevernet har ikke noe godt rykte i utlandet. Kontorets prosedyrer skaper bokstavelig talt mediestorm i østeuropeiske land, skriver Aftenposten i en artikkel. Barnevernet skaper også problemer i det politiske forholdet mellom Norge og enkelte østeuropeiske land, der byrået sammenlignes med den nazistiske Hitlerjugend-organisasjonen og dens ansatte kalles tyver eller terrorister.

– Vi må innrømme at mange konflikter som oppstår på dette området har andre årsaker enn kulturelle forskjeller (mellom Norge og andre land) og forvrengning av informasjon, sier representanten for den norske organisasjonen Redd Barna (Redd Barna), advokat Sanne. Hofmanova.

Østeuropeiske barn plasseres i «helnorske» fosterfamilier, hvor de mister evnen til å kommunisere på morsmålet. Østeuropeiske land er overbevist om at Norge bryter FN-konvensjonene.

«Barnevernets sosialtjeneste gjør ikke nok for å finne fosterhjem som samsvarer med språket, kulturen og religionen til barna som ivaretas. Finnes ikke et slikt hjem, må det kompenseres med utdanning. på morsmålet og andre tiltak. FNs barnekonvensjon krever at sosialtjenesten tar hensyn til dette, men praksisen er veldig langt unna dette, legger Hofmanová til.

Avisen Aftenposten melder at det ikke finnes nasjonale data om antall barn med utenlandsk opprinnelse plassert i familier der norsk ikke er morsmål. I Oslo-metropolen, som har et stort innvandrermiljø, har 40 prosent av fosterhjemsplasserte barn innvandrerbakgrunn, ifølge Aftenposten. Men bare 20 prosent av vertsfamiliene som ble funnet i hovedstaden i fjor var ikke-norske.

– Barns rett til familieplassering der de kan bevare miljøet sitt er nedfelt i FNs barnekonvensjon, som Norge har signert, minnes Slawomir Kowalski, polsk konsul i Norge. Det er den norske sosialtjenesten Barnevernet som utgjør det eneste komplekse faget i forholdet mellom Norge og Polen, sier avisen Aftenposten.

I Litauen har den norske avisen Barnevernet blitt den viktigste mediehistorien i år, ifølge Aftenposten. – Litauere forstår ikke hvorfor det ikke er mulig å finne litauiske vertsforeldre, verken i Norge eller Litauen, sa norsk ambassadør i Litauen Dag Malmer Halvorsen.

Den norske avisen nevner historien om en litauisk mor, som den refererer til under det fiktive navnet Dalia. Etter å ha blitt fjernet fra adoptivforeldrene og på skolen snakket datteren kun norsk inntil hun ikke lenger forsto litauisk fullt ut.

«Det siste møtet med datteren min var vanskelig. Jeg snakket og hun forsto ikke. Hun snakket og jeg forsto ikke lenger. Til slutt ble det klart for meg at det ikke var noen annen utvei enn å ta datteren min med meg, ” sa Dalia, som tok datteren fra sine adoptivforeldre og nå bor sammen med henne i en liten landsby på den litauiske kysten. – Norge er et veldig bra land, men det er ikke Barnevernet, sier Dalia, som jobbet som renholder i det nordiske landet og aldri lærte seg norsk.

I løpet av de siste ti årene har over 60 barn blitt kidnappet av norske fosterfamilier og returnert til sine biologiske foreldre eller slektninger i Øst-Europa, skriver avisen Aftenposten.

Samtidig minner han om at det tsjekkiske parlamentet også diskuterte fjerning av barn fra Norge og at den tsjekkiske statsministeren Bohuslav Sobotka ba sjefen for den norske regjeringen, Erna Solbergová, om å hjelpe ham i saken om fjerning av barn av land. Familien Michalak.

Michalák-brødrene ble tatt fra sine tsjekkiske foreldre av norske myndigheter i mai 2011, mistenkt for overgrep og omsorgssvikt. Avgjørelsen ble opprettholdt av retten. Guttene vokste opp hver for seg i to fosterfamilier.