I første halvår i år registrerte Statens investeringsfond en verdinedgang på totalt 1,68 billioner kroner (ca. 4,2 billioner CZK), en nedgang på 14 %. Det opplyser det såkalte oljefondet, som i Norge forvalter pengene fra salg av olje og naturgass, på sine nettsider.

Uroen i finansmarkedene har ikke sluppet unna selv det største fondet i sitt slag i verden, aksjer og obligasjoner har reagert negativt på frykten for en global resesjon og en kraftig økning i inflasjonen. Denne ugunstige sammensetningen førte til den dårligste halvårsavkastningen i fondets 26-årige historie.

«Økende renter, høy inflasjon og krigen i Ukraina har påvirket markedene. Aksjeinvesteringene falt 17 %. Tech-aksjer presterte spesielt dårlig, med en avkastning på minus 28 %, sier fondssjef Nicolai Tangen i en pressemelding.

Ved utgangen av juni var totalt 68,5 % av midlene investert i aksjer, 28,3 % i renteinstrumenter (som obligasjoner), 3 % i unoterte eiendomsfond og 0,1 % i infrastruktur. .

Alle sektorer fondet investerer i ga negativ avkastning i første halvår, bortsett fra energisektoren, som ga en avkastning på 13 % ettersom prisene på energiråvarer steg kraftig etter Russlands invasjon av Ukraina. Sentralbankene har satt opp renten aggressivt i år som en del av kampen mot inflasjonen, noe som har ført til høyere lånekostnader og lavere bedriftsmarginer.

De største nedgangene i fondets aksjeportefølje ble spesifikt registrert av aksjer i Meta Platforms, selskapet som eier Facebook. Amazon og Apple fulgte etter.

Ifølge analytiker Matthew Oxenford i Economist Intelligence Unit er fondets nåværende ytelse symptomatisk for en bredere trend i de fleste store verdipapirfond. «I første halvår av 2022 var det betydelige omveltninger i finansmarkedene rundt om i verden, og de fleste diversifiserte fond så deres verdifall,» sa Oxenford til CNBC News.

«Globalt skyldtes disse nedgangene i stor grad aggressive pengepolitiske innstramninger fra sentralbanker, noe som førte til et kraftig fall i investeringene i høyvekstselskaper i høyvekstsektorer som teknologi. Faktisk har avkastningen på sikrere investeringer økt og antallet høyrisikoinvesteringer har gått ned globalt, sier Oxenford.

Fordi fondet er svært diversifisert og bruker en langsiktig investeringsstrategi, sier Oxenford at det er sannsynlig å klare denne stormen.

«Den eksepsjonelt høye veksten vi opplevde i 2020 og 2021 er imidlertid lite sannsynlig å komme tilbake. Globale sentralbankrenter kommer neppe tilbake til nær null siden pandemien i overskuelig fremtid, sa analytikeren.

Grunnlagt i 1996, investerer Norges suverene formuesfond inntekter fra Norges olje- og gassektor og eier eierandeler i mer enn 9 300 selskaper over hele verden, og eier 1,3 % av alle børsnoterte aksjer. Den administreres av sentralbanken, som er godkjent av Finansdepartementet.

Målet med fondet er å sikre at Norge har nok penger også når æraen med fossilt brensel går mot slutten. Fondet investerer utelukkende penger utenfor Norge for ikke å overopphete norsk økonomi. Ifølge valutakursen mottar hver norsk statsborger nå rundt 5,4 millioner tsjekkiske kroner fra fondet.

Verdien av det norske statlige fondet er 12,3 billioner norske kroner (ca. 30,6 billioner CZK) og er omtrent lik størrelsen på den meksikanske økonomien, som var i fjor ifølge serveren. Globale data 15. største i verden.

Det største prosentvise tapet opplevde fondet i 2008, da den globale finanskrisen reduserte verdien for hele året med 23 %, selv om størrelsen på fondet da var betydelig lavere og det totale tapet beløp seg til 633 milliarder kroner. Tvert imot gikk fondet svært godt i 2019, da avkastningen var 20 %.

Norge vedtok 27. februar at investeringsfondet skulle avhende all sin virksomhet i Russland, på grunn av invasjonen av russiske tropper i Ukraina. Han sliter imidlertid med å håndheve avgjørelsen sin fordi Russland har forbudt utlendinger å handle på sine aksjemarkeder. Den gang sa fondet at det hadde eierandeler i 47 selskaper og statsobligasjoner verdt rundt 25 milliarder kroner.