Praha/Oslo – Utenriksdepartementet har sendt et diplomatisk notat til den norske ambassaden i Praha. Han hevder at Tsjekkia har skapt de nødvendige forholdene for retur av de to guttene som ble tatt fra moren Eva Michaláková av norske myndigheter for tre år siden. I følge utenriksminister Lubomír Zaorálek inneholder notatet en omtale av instrumentene med hjelp av hvilke Tsjekkia garanterer en sunn utvikling for de to guttene. Norsk domstol vil se på saken på nytt. «Samtidig, i notatet, vender vi oss til norsk side og sier at vi ville bli glade hvis de gir oss beskjed når de forventer at retten skal behandle saken,» la Zaorálek til.

Folk ved Norges barnevernetat, kalt Barnevernet, må tie om enkeltsaker, men tsjekkisk TV-ansatte klarte å få informasjon fra tidligere sosionom Solfrid Alstad.

Som få andre kjenner hun norsk sosialarbeiders praksis. I tjue år jobbet hun med bortførte barn, og de neste tjue årene mottok og undersøkte hun meldinger om omsorgssvikt. – Jeg håndterte en rekke saker der barn ble plassert i fosterhjem og vi fant alltid en løsning. Enten kom barna hjem eller så aksepterte foreldrene at de ville vokse opp andre steder, minnes en tidligere ansatt i norsk barnevern.

Lovene om fjerning av barn har forblitt de samme – bare tolkningen deres er nå strengere

Men de siste fem årene, sier Alstad, har sosialtjenesten, i hvert fall i hjemregionen, blitt tøffere. Og dette fordi det først og fremst er erstatningspleie, som tidligere alltid var siste utvei. «Når sosialtjenesten bortfører barn, gjør de det for å sikre deres sikkerhet, men samtidig glemmer de at det er misbruk av offisiell makt (over barn),» understreker Alstadová.

• Barnevernet ble etablert i 1992. med sikte på å «sikre at barn og unge som lever i miljøer som kan være skadelige for deres helse og utvikling, får nødvendig støtte og omsorg i rett tid». I de fleste tilfeller gir kontoret bistand til barn og deres familier i form av rådgivning, omsorgstjenester, økonomisk bistand eller andre midler. I nødstilfeller, for eksempel når det er mistanke om overgrep eller når en familie ikke er i stand til å ta vare på sine avkom, kan myndighetene fjerne barnet fra foreldrene og plassere det i alternativ omsorg. Fysisk avstraffelse av barn er forbudt ved lov i Norge.
• Barnevernet har ikke et godt rykte i utlandet og dets beslutninger henger sammen mange kontroverser. Kritikere peker blant annet på det relativt høye antallet barn som myndighetene tar fra deres biologiske foreldre hvert år i dette landet med fem millioner innbyggere. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) registrerte barnevernetaten i 2012 53 198 aktivt behandlede saker, hvorav 17 % resulterte i fosterhjem. I 2012 bodde 8 995 barn i fosterfamilier eller institusjonsmiljøer i Norge, 510 flere enn året før, ifølge vedtak fra nevnte myndighet. Mange av barna som er tatt bort kommer fra innvandrerfamilier som har andre måter å oppdra barna på enn norske. Innvandrerforeldres atferd overfor egne barn, vanlig i opprinnelseslandet, kan i Norge oppfattes som skadelig eller direkte skadelig atferd for barna.

Norsk sosialtjeneste fjernet det tsjekkiske ekteparets sønner, Denis og David, i mai 2011 etter en anmeldelse fra barnehagen om mistanke om vold og seksuelle overgrep. Politiet etterforsket guttenes far, deretter moren deres, men stoppet etterforskningen og ingen siktelse ble reist. I februar 2012 fratok myndighetene foreldrene deres rett til omsorg. Barna har funnet faste adoptivforeldre, hver av dem bor nå hos hver sin familie.

Også Deputertkammeret grep inn i denne saken. Han vil at den tsjekkiske regjeringen skal be den norske regjeringen om en forklaring på hvorfor guttene fortsatt forblir i norske fosterfamilier. Dersom norsk side ikke ønsker å samarbeide med tsjekkisk side om å plassere guttene i omsorgen for sine slektninger, bør den tsjekkiske regjeringen gjøre alt for å bringe brødrene til Tsjekkia. Statsminister Bohuslav Sobotka (ČSSD) må informere Underhuset, senest 15. februar, om tiltakene hans kabinett har tatt og hva han planlegger å gjøre videre.

Moren kan nå se sønnene sine to ganger i året i to timer. Norske domstoler avviste hennes tidligere anke, og i november i fjor henvendte hun seg til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Men han godtok ikke klagen hennes.