Da den femten år gamle Vikernes spilte inn sin første musikk med Kalashnikov-gruppen i 1988, var det få som kunne ha sagt at han bare fem år senere vil være en dømt morder og brannstifter. Det blir en del av den mørke æraen i den norske black metal-scenen, som i første halvdel av 90-tallet definisjon av vold, ødeleggelse, utforskning av satanisme og også psykiske lidelser, religiøs intoleranse, personlighetskult og til slutt også selvmord, selvlemlestelser og til syvende og sist drap.

Hvordan medias innledende provokasjon og enkle spill på satanister gradvis utartet seg til et ekte onde og hvorfor skjedde det? For å gjøre dette må vi først se på historien om Vikernes, eller Burzum.

Musikeren nøt en lykkelig og mer eller mindre problemfri barndom i en velstående familie som sønn av en sivilingeniør og en oljeselskapsansatt. Den avgjørende hendelsen skjedde da han var seks år gammel, da faren flyttet familien for å jobbe på Bagdad. En viss følelse av å rykke opp med rot satte sitt preg på Vikernes, og allerede der viste hans provoserende oppførsel seg i hans tidlige ungdomsår og rasistiske synspunkter, som han ikke var redd for å vise på skolen, hvor han kalte læreren en «ape». Sannsynligvis prøvde han å skape i seg selv i et ukjent miljø følelse av overlegenhetfordi han ikke passet helt inn og dette var hans måte å takle den nye situasjonen på.

Tilbake i Norge skulle han bli med til skinnhodene der, noe musikeren fortsatt benekter i dag, fordi det tilsynelatende ikke fantes skinnhoder i Bergen på den tiden. Men samtidig tar Vikernes åpent til orde for intoleranse, gjentatte ganger. ble kalt antisemittisk og mange av hans handlinger var motivert nettopp av hans internt konstruerte følelse av overlegenhet, som står over loven. Han ble fascinert av bøkene i «Ringenes Herre»-trilogien av den britiske forfatteren JRR Tolkien, særlig av den mørke Sauron og hans hær av orker.

Fascinasjon for uklarhet og tidlige opptak

Han så verden i de første årene som konflikt mellom godt og ondt, mellom lys og mørke, og han forestilte seg alltid på ondskapens side, som tiltrakk ham fra ungdommen. I følge Ringenes herre han navnga også sin kultgruppe, som han var det eneste medlemmet av. Det var fortsatt i gang i dag Burzum black metal-prosjektsom på svart språk betyr nisser «Mørke».

Etter et års aktivitet omdøpte han den første gruppen som allerede er nevnt til Uruk-Hai, også etter Tolkiens skapninger. Under pseudonymet Burzum spilte han inn tre demo-innspillinger mellom 1991 og 1992, som han ga ut for egen regning, mens de to første allerede har blitt blant de viktige skikkelsene i den tidlige norske black metal-scenen, som Hun aksepterte entusiastisk Vikernese for sin spesifikke musikalske stil.

Takket være demonstrasjonsbrettene skilte han seg også ut Øystein Aarseth, som kalte seg Euronymous og derfor vil vi også referere til det. Han var gitarist og samtidig et sentralt medlem av det kjente bandet Mayhem, helt essensielt i black metal-sjangeren (og ikke bare) i Norge. Da Burzum ga ut sine første demoer, grunnla han også Euronymous eget musikkselskap under navnet Deathlike Silence Productions. Han oppmuntret Vikernes ved å si at han virkelig likte musikken hans og ville gi ut sitt første album på etiketten hvis han ville. Den unge mannen nikket entusiastisk, og noen øyeblikk senere spilte han inn sin første virkelige fullengder plate med det samme navnet.

På nettsiden sin skriver Vikernes at han ønsket å spille inn albumet med dårligst mulig lydkvalitetsom var typisk for norsk black metal på den tiden, men samtidig ønsket han at den skulle ha en tilgjengelig lyd som kunne appellere til lyttere som ikke nødvendigvis hører på en slik sjanger.

Burzum var fra starten av et musikalsk spesifikt prosjekt, men dens skaper har alltid ønsket ære og dette obsessive ønsket om å bli berømt kan også ha ført ham til sine forbrytelser, brennende kirker inntil drapet på sin tidligere vennsamme Euronym som ga ut sitt første album.