Den andre generalstreiken i år rammet strømproduksjonen, avlyste undervisningen på enkelte skoler og avbrøt kollektivtransporten. Over hele landet protesterte befolkningen mot reformen som ble innført av den franske regjeringen i begynnelsen av januar. Den legger blant annet opp til å gradvis øke pensjonsalderen med to år til 64 år. Statsminister Elisabeth Borne sa på kvelden at hennes regjering er klar over «offentlig tvil» og at reformen vil bli debattert i parlamentet.

I Paris kom det ifølge politiet 87.000 mennesker til demonstrasjonen, 7.000 flere enn under den første store demonstrasjonen 19. januar. Ifølge CGT var det en halv million demonstranter i den franske hovedstaden i dag. Ifølge avisen Le Monde fant den største mobiliseringen av den franske offentligheten mot sosial reform siden 1995 og den største demonstrasjonen siden 2010 sted i dag i Frankrike.

Fagforeningene, som har planlagt protestmøter over hele Frankrike for dagen, ønsker å holde presset på regjeringen. «Denne reformen er urettferdig og brutal,» sa UNSAs generalsekretær Luc Farre. «Å flytte (pensjonsalderen) til 64 er et skritt tilbake fra et sosialt synspunkt,» la han til.

Bare rundt én av tre TGV-høyhastighetstog kjørte i landet i dag, og enda færre lokale og regionale tog, og Paris-metroen sto også overfor alvorlige restriksjoner. Omtrent halvparten av grunnskolelærerne deltok i streiken. Oljeraffineriarbeidere og arbeidere i andre bransjer gikk også i streik, inkludert statlige TV-stasjoner som sendte musikk i stedet for nyhetsprogrammer.

På Concorde t-banestasjon i Paris sentrum sa Catherine, en 59 år gammel juridisk assistent, at hun ikke brydde seg om å vente på et tog eller foretrakk å gå. «Jeg støtter dem,» sa hun. «Jeg kommer til å bli 60 snart, så jeg ser virkelig ikke frem til å måtte (jobbe) to år til,» la hun til. Imidlertid er ikke alle enige med henne. «Det er ingen vits i å streike. Loven vil bli vedtatt uansett,» sa Matthieu Jacquot, 34, som jobber i luksussektoren.

Myndighetene sendte 11.000 politi til gatene i dag, inkludert 4.000 i Paris, for å sikre orden under de planlagte marsjer.

Frankrikes elektrisitetsforsyning falt med 4,4 %, eller 2,9 gigawatt, da arbeidere ved atom- og termiske kraftverk ble med i streiken, ifølge data fra EDF. TotalEnergies, der 75-100 % av arbeiderne har sluttet seg til streiken, sa at de ikke leverte petroleumsprodukter i dag, men forsikret franskmennene om at bensinstasjoner var fullt fylte og kundenes behov ble tilfredsstilt.

Venstrepolitikeren Jean-Luc Mélenchon spådde en «historisk dag» med protester og president Emmanuel Macrons nederlag. «Det er ikke ofte vi ser denne typen massemobilisering. Det er en form for sivilt opprør,» sa Mélenchon.

Meningsmålinger viser at de fleste franskmenn er imot planen for pensjonsreformen, men Macron og hans regjering insisterer på den. Ifølge presidenten er det «viktigst» å sikre at pensjonssystemet fortsetter å fungere.

Ifølge estimater fra Arbeidsdepartementet kan den toårige utsettelsen av pensjonsalderen innbringe flere milliarder euro i tillegg i midlene som trengs for å betale årlige pensjoner. Men fagforeningene sier det finnes andre måter å sikre at pensjonssystemet ikke kollapser. De fremkaller for eksempel beskatning av superrike eller økning i arbeidsgiveravgift.

Regjeringen ga noen innrømmelser i lovforslaget, som å sette den nye pensjonsalderen til 64 i stedet for Macrons valgkampløfte på 65. Hun godtok også en minstepensjon på 1200 euro per måned for alle. Statsminister Borneo sier aldersgrensen på 64 er «ikke-omsettelig», men regjeringen undersøker alternativer for å kompensere for noen av konsekvensene, spesielt på kvinner.