Norge har oppdaget en enorm underjordisk forekomst av fosfater av høy kvalitet. Det regnes som det største i verden, og ifølge Norge Mining, selskapet bak undersøkelsen, er det stort nok til å møte den globale etterspørselen etter gjødsel, solcellepaneler og elbilbatterier i de neste 100 årene, rapporterte nettstedet. EURACTIV.

Verdien av Norges fosforforekomster er anslått til minst 70 milliarder tonn. Ifølge USGS står globale reserver på 71 milliarder tonn. De klart største forekomstene av naturlig fosfat i verden – rundt 50 milliarder tonn – finnes i Vest-Sahara-regionen i Marokko. Deretter kommer, ifølge amerikanske estimater, Kina (3,2 milliarder tonn), Egypt (2,8 milliarder tonn) og Algerie (2,2 milliarder tonn).

«Når du finner noe så stort i Europa nå, som er større enn noen annen ressurs vi kjenner til, er det betydelig,» sa Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining, som står bak letingen av forekomsten. «Denne oppdagelsen er virkelig gode nyheter som vil bidra til målene for EU-kommisjonens foreslåtte lov om kritiske råvarer,» la en talsperson for den europeiske myndigheten til.

Fosfatbergart er et nøkkelelement som brukes i produksjonen av fosfor til industrigjødsel og ble inkludert i EU-kommisjonens forslag til lov om kritiske råvarer i mars.

Elbiler og solcellepaneler

Omtrent 90 % av fosfatstein som utvinnes over hele verden brukes i landbruket til å produsere fosfor til industrigjødsel. De er for tiden uerstattelige. Fosfor brukes imidlertid også i produksjonen av solcellepaneler og litiumjernfosfat (LFP)-batterier for elbiler, samt halvledere og databrikker – dog i små mengder.

Alle disse produktene har blitt identifisert av EU-kommisjonen som «strategisk viktige» for å opprettholde Europas posisjon som en global makt i produksjonen av nøkkelteknologier som er avgjørende for overgangen til en grønnere omstilling.

Mengden fosfor som trengs for batteriproduksjon er for tiden liten og forventes å utgjøre bare rundt 5 % av den globale etterspørselen innen 2050, som rapportert i fra en artikkel publisert i fjor i det vitenskapelige tidsskriftet Nature. Imidlertid kan store produserende land som Kina og USA «søke å beskytte sine innenlandske forsyninger ved å begrense eksporten, slik tilfellet var med eksporttoll pålagt av Kina i 2008», fortsetter artikkelen. Fremtidige forsyningsforstyrrelser er derfor «sannsynligvis geopolitiske og økonomiske av natur, i god tid før globale forsyninger er oppbrukt», legger studien til.

Kjente reserver av høykvalitets fosfat tømmes sakte og holdes av fire eller fem store leverandører utenfor Europa, ifølge industrikoalisjonen Critical Raw Materials Alliance. Fosforraffinering er også en karbonintensiv prosess, noe som betyr at det meste av industrien for tiden er konsentrert i Kina, Vietnam og Kasakhstan. «Dette er en av grunnene til at dette råstoffet ikke lenger produseres i Europa – for mange år siden var det i Nederland, men der ble det stoppet på grunn av «sterk forurensning», forklarer Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining.

Men ifølge Wurmser vil Norge gjennom bruk av karbonfangst- og lagringsteknologier kunne møte strengere miljøstandarder enn sine asiatiske konkurrenter ved utvinning og raffinering av disse mineralene. – Fosfor fra Kina, Vietnam eller Kasakhstan gjør ikke nødvendigvis solcellepaneler til et grønt produkt. Dette understreker ideen vår om at bærekraft starter i bakken, når du graver ting opp, sier han.

Funnet fant sted allerede i 2018

Norge Mining gjorde funnet i 2018 basert på informasjon fra Norges geologiske undersøkelse. Ifølge de første estimatene nådde forekomsten 300 meter under overflaten. Selskapet oppdaget først senere at det faktisk var 4500 meter.

Foreløpig, på grunn av teknologi, er det ikke mulig å bore så dypt, noe som betyr at geologer bare har vurdert en tredjedel av de anslåtte 70 milliarder tonn fosfater, på en dybde på 1500 meter fra overflaten.

I tillegg til fosfater inneholder norske forekomster også vanadium og titan, som EU også klassifiserer som kritiske råvarer og som brukes i romfarts- og forsvarsindustrien. Wurmser spesifiserte ikke viktigheten av disse forekomstene.

Selskapet har allerede investorer

Foreløpig er letefasen avsluttet og derfor ønsker Norge Mining å gå videre til neste fase av gruvedriften. Ifølge Wurmser er den norske regjeringen «veldig støttende» til prosjektet og sa i desember at alle prosjekter som involverer kritiske råvarer i Norge vil bli gjenstand for fremskyndet godkjenning.

Men det samme kan ikke sies om EU. I sitt lovutkast fra mars om kritiske råvarer (CRM) klassifiserte EU-kommisjonen fosfor- og fosfatbergarter som «kritiske», men ikke «strategiske» mineraler, underlagt det nasjonale produksjonskriteriet på 40 % og regler for akselerert godkjenning. «Det er viktig at tjenestemenn i Brussel forstår den strategiske betydningen av disse råvarene,» sa Wurmser.

Norge Mining annonserte også at de ikke trenger finansiering: de hevder å allerede ha investorer fra Europa, USA og Japan, inkludert «to store flyprodusenter» som er interessert i å levere titan. Samtidig tar det i snitt 10 til 15 år i Europa mellom forskning og godkjenning.