Island er landet med de høyeste utslippene av karbondioksid (CO2) per innbygger innenfor EU og Den europeiske frihandelsforeningen (EFTA). I slutten av oktober publiserte Islands statistikk den i din beskjed og identifiserte veksten av lufttransport og metallproduksjon som hovedskyldige. Mellom 2008 og 2014 toppet øynasjonen konsekvent listen over de største forurenserne, men siden 2012 har utslippene økt kraftig, fra 13,3 til 16,9 tonn per innbygger.

Hovedårsaken er fremfor alt økningen i sjø- og flytrafikken, både for passasjerer og gods. I tillegg tar de siste tilgjengelige dataene for 2016 ikke hensyn til silisiumbehandlingsanlegg som først startet i drift i 2016.

Andre land som også overskrider grensen på 11 tonn CO2 per innbygger er Luxembourg, Estland, Danmark og Nederland. Likevel har de samlede CO2-utslippene per innbygger i EU gått ned siden 2008, fra 8,8 tonn i 2008 til 7,3 i 2016. Luftfart er også en stor kilde til utslipp i Luxembourg, mens i Danmark er den største forurenseren sjøtransport, i Estland elektrisitetsproduksjon . Estland eksporterer også deler av sin energi til Tyskland.

De største produsentene av forurensning målt i total mengde, Tyskland og Polen, er ikke på toppen av listen, på grunn av deres store befolkning. Sverige befant seg da på bunnen med den laveste totale produksjonen av CO2-utslipp, som i 2016 produserte 54 % av elektrisiteten fra RES, supplert med mer enn en tredjedel av kjernen. Videre jobber majoriteten av den svenske befolkningen med tjenester (forurensning tilskrives da opprinnelseslandet for produksjonen av varene, som Sverige da kun kjøper – disse dataene behandles ikke av AFA-modellen).

Islands statistikk bruker en annen utslippsberegningsmetodikk enn for eksempel FNs UNFCCC-mekanisme. Den projiserer det såkalte luftutslippsregnskapsaspektet inn i det totale antallet og beregner dermed også påvirkningen fra luftfartsindustrien, skipsfarten og grenseoverskridende energiforbruk. På den annen side bruker FN en metodikk som tar hensyn til utslipp fra territoriet uten å ta hensyn til andre sider ved forurensning.