Nesten siden selve opprettelsen av Facebook har den økonomiske modellen til dette sosiale nettverket ikke endret seg på noen måte. I likhet med Instagram tilbys det helt gratis til brukere, tjenesteleverandører tjener kun på displayannonsering, som enkeltbedrifter betaler for for å nå så mange brukere som mulig.

Men i slutten av oktober kunngjorde representanter for Meta Platforms-selskapet en endring: de utarbeidet et abonnement for europeiske brukere – spesielt for brukere fra EU (EU), Sveits og land i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet , som i tillegg til EU-statene inkluderer også Island, Norge og Liechtenstein.

Ved å introdusere abonnementet forsøker Meta å overholde EUs regelverk. Regulatorer har i det siste fokusert stadig mer på store Internett-plattformer og hvordan de samler inn brukernes personopplysninger for bedre å kunne målrette annonsepublikasjoner.

I november ble det introdusert en ny forretningsmodell i europeiske markeder, der brukere kan velge om de vil ha gratis tilgang med annonsering, eller om de skal bruke Instagram og Facebook uten annonsering, men for et månedlig abonnement.

Abonnementet varierer avhengig av hvilken plattform du ønsker å få tilgang til nettverket fra. Ved bruk av en konvensjonell datamaskin utgjør kostnadene i Tsjekkia 240 CZK. Eiere av smarttelefoner og nettbrett utstyrt med Android- og iOS-operativsystemer drar nytte av dyrere tilgang. Abonnementet på 299 CZK per måned tar hensyn til gebyrene som Meta må betale til operatørene av offisielle butikker på disse plattformene, nemlig Google og Apple.

Men den østerrikske non-profit-organisasjonen NOYB liker ikke denne nye forretningspolitikken, og understreker at brukerne må betale for å bevare sin «grunnleggende menneskerett til databeskyttelse». «Det Meta demonstrerer i dag er det stikk motsatte av virkelig fritt valg,» sier V. NOYB-erklæring.

Ifølge henne kan ikke brukere av gratisversjonen bestemme om de vil ha personlig tilpasset annonsering, noe som er vanlig med andre tjenester. Når det gjelder Facebook og Instagram må de det hvis de ikke vil betale.

Klagen til det østerrikske kontoret for beskyttelse av personopplysninger er bare det første trinnet, foreningen ønsker å åpne en etterforskning på europeisk nivå. Ifølge NOYB-representanter oppfyller den nye forretningsmodellen ikke EUs krav om frivillig samtykke til datainnsamling og målrettet annonsering.

NOYB krever derfor en rask slutt på Metas nye praksis i Europa.

De sosiale nettverkene Facebook og Instagram har lenge vært under lupen av regulatorer for brukerdata. I begynnelsen av november bestemte den europeiske komité for beskyttelse av personopplysninger til og med at Meta ikke kan bruke personopplysninger til målrettede reklameformål.

I januar i år ga det irske kontoret for beskyttelse av personopplysninger (DPC) Meta en bot på 390 millioner euro (omtrent 9,4 milliarder tsjekkiske kroner) på grunn av bruk av personopplysninger. Tjenestemenn var misfornøyde med at selskapet krevde at brukerne skulle akseptere målrettet annonsering som en betingelse for å bruke Facebook-nettverket.