Den sterkeste stormen på minst tretti år – det sier norske meteorologer om dyptrykkstrauet ved navn Ingunn. Ingunn påvirket de sentrale delene av Norge, nær Trondheim by, samt Lofotregionen, i kystområder utenfor polarsirkelen.
Nedenfor begynte Ingunn å utdype over det nordvestlige Atlanteren tirsdag, men hovedutbyggingen skjedde først onsdag. Lufttrykket hadde falt kraftig siden morgenen, og falt mer enn 25 hektopascal på bare tolv timer – fra rundt klokken 9:75 tidlig om morgenen til midnatt torsdag for å nå et lavpunkt på nesten 940 hektopascal da Ingunn nådde sitt maksimum under. Den hadde allerede nådd nærområdet til Midt-Norge og et spektakulært trykkfall ble også registrert på Værøystasjonen, som ligger i de norske Lofoten: På 24 timer falt trykket der med femti hektopascal.
Allerede utover dagen onsdag, på grunn av den økte trykkgradienten, økte vindstyrken i den sentrale delen under Ingunn. På Færøyene nådde vindkastene 249 kilometer i timen på øya Eysturoy. I kystnære områder av Norge har vindkast stedvis passert 150 kilometer i timen.
Den sterkeste målte skjelvingen kom fra Somna-Kvaloyfjellet stasjon, der den nådde en verdi på 62,3 meter i sekundet, eller 224 kilometer i timen, rundt klokken 02.00 torsdag. Dersom dette tallet bekreftes, vil det være den sterkeste vinden i det norske lavlandet. Varselet om ekstremt sterk vind er derfor blitt realitet, de materielle skadene vil bli betydelige.
Sentrum av depresjonen Ingunn vil bevege seg østover over det nordlige skandinaviske kontinentet torsdag. Atmosfærisk trykk vil allerede øke, men forskjellene vil fortsatt gi svært kraftige vindkast i Norge og Sverige torsdag, men vinden vil begynne å avta betydelig utover kvelden. Folk kan da begynne å telle skadene.
Men de vil ikke hvile lenge, for på lørdag kommer nok en dyp depresjon fra Atlanterhavet, som igjen vil bringe svært sterk vind til lignende områder – dog svakere enn Ingunn nedenfor.
Press på Ingunn like etter midnatt – trykket i midten var mindre enn 944 hektopascal
Også i Tsjekkia vil vi torsdag se påvirkningen fra Ingunn nedenfor – kaldfronten knyttet til regn vil bevege seg sørøstover i løpet av dagen. Det vil bare gi moderat vind, vindkast vil overstige femti kilometer i timen enkelte steder. Men i de påfølgende dagene forventer landet mye vindere vær.
Storm Ingunn fikk et feminint navn, som er hvordan stormer tradisjonelt kalles. Det kommer fra gammelnorsk, der det feminine fornavnet Ingunnr betydde «elskede (av guden) Yngvim».
Nyttårs orkan
Den sterkeste stormen som har rammet Norge i moderne historie så langt var den såkalte nyttårsorkanen i 1992. Den rammet også området rundt Trondheim, men Skottland ble mye mer rammet. 1. januar 1992 nådde vindkast opp mot 223 kilometer i timen i Norge, 270 kilometer i timen ble uoffisielt registrert ved Statfjord-B i Nordsjøen og opp mot 317 kilometer i timen på Shetland.
Til tross for en slik ødeleggende kraft var det overraskende få tap: ett i Norge og to på Shetland. Foruten at uværet rammet tynt befolkede områder, spilte også det at den kom om morgenen 1. januar da folk flest var hjemme.
Men skadene var enorme: I Norge, hvor det var den mest ødeleggende stormen i moderne historie, ville den overstige fire hundre millioner dollar i dagens priser, 29 000 hus ble skadet og det er også meldt om store skogbranner. Basert på vindhastighet har meteorologer snakket om en situasjon som oppstår en gang hvert femti til to hundre år.
Selvfølgelig ble det også rapportert om massive skader nord i Skottland, og spesielt på de nevnte Shetlands, der vindkast mest sannsynlig nådde rundt tre hundre kilometer i timen.
En sekvens av infrarøde satellittbilder som viser utviklingen av nyttårsstormen i 1992
«Værbomber»
Fra et meteorologisk synspunkt er det interessant å merke seg at det laveste trykket på den tiden nådde 947 hektopascal, mens hastigheten på fallet i atmosfærisk trykk overskred 24 hektopascal på 24 timer, dvs. grensen for det såkalte sykogenese-eksplosivet – en sett med prosesser som fører til opprettelse eller utdyping av allerede eksisterende trykkkar, eller sykloner.
Noen ganger kalles dette fenomenet også bombogenese. Selv om dette begrepet kan være populært i media fordi det tiltrekker seg mer offentlig oppmerksomhet, er det heller en upassende betegnelse på tsjekkisk. Det kommer fra de amerikanske meteorologene Fred Sanders og John Gyakum, som i 1980 foreslo selve kriteriene som utviklingen av trykk under må oppfylle for å kvalifisere som eksplosiv cyklogenese eller bombogenese – noen ganger brukes begrepet «værbomber» også på engelsk.
Det dannes flere slike raskt forverrede depresjoner hvert år, men de påvirker ikke alltid befolkede områder. I så fall forårsaker de på grunn av den store trykkgradienten (trykkforskjellen), ekstremt sterk vind og forårsaker betydelig skade.
I Europa er et av de verste eksemplene på eksplosiv utvikling Storm Lothar, som rammet vest på kontinentet etter jul 1999 og etterlot 110 mennesker livet.
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
